Men blogger`n var ikke død…

Neida, hun lever i beste velgående, muligens har hun blitt litt lat, for blogginnlegg har det blitt skrint med denne sommeren. Ikke fordi jeg ikke har hatt noe å medele, neida, men  jeg har heller  blitt bitt av latmarken. Men ikveld kom plutselig skrivelysten ramlende ned i undertegnedes noe rotete hodet, og da var det best å skride til tastaturet med en eneste gang, ikke et øyeblikk og miste, handling var essensielt for latmarken plutselig kunne finne på å sette tennene i fingertuppene mine igjen, puh,.,.

Hva har så denne damen gjort i sommer?  Vel, for de som måtte lure så har hun stullet rundt med sine pelargoner, sine tomater og ellers i hagen sin. I dammen har fiskene plutselig bedrevet med usedlige ting, ja for det har dukket opp hauger og lass med yngel. Ja, jeg påtar meg skylden, jeg har sviktet i seksualopplæringen for mine fisk, ei heller har jeg informert om p-pille bruk. Vel, så her sitter man da, med dammen full av unger, og morro er det lell..

Pelargonene har oppført seg skikkelig i sommer, ingen har bestemt seg for å bli syke, ingen som har bestemt seg for å “legge på røret”, dermed er det fryd og gammen på min overbygde veranda bak huset. Herren får  fortsatt ikke plass der, ja det gjør knapt nok fruen også. Stolen måtte nemlig ofres, så nå er det bare ståplasser igjen hvis man skal beundre sine små plantebabyer. Vel-vel, det er jo ikke sundt å sitte formye, det ble motto på pelargonverandaen. I lysthuset regjerer coleusen, og det har blitt noen stykker i sommer. De er jo SÅ fine, med du verden så sære også. De er lissom bare fine en stund, også må de fornyes med stiklinger, de er helt klart ikke noen seniorplanter, de fleste av de når vel ikke senioralder engang, hvertfall ikke med skjønnheten i behold..

Undertegnede har også vært papegøyereservemamma i sommer. 2 stk papegøyer har vært på ferie i heimen, 1 senegal  og 1 konge aleksander, herlige fugler begge to. Otto derimot mener at de har vært mer hår i suppa, plutselig var det fler som bråket mer enn han, og DET skulle han ha seg frabedt. Jammen freste ikke den ene papegøyefrøkna også til han, og dermed var hele hans manndoms stolthet falt i biter og knas, det  vil nok ta tid og bygge opp den selvtilliten igjen. Men han er mann, og alle vet jo at menn og selvtillit, ja det er  som synonymer og regne, hvertfall her i heimen.

Jeg har jo også fått et anfall av tomatsyken, nei jeg har ikke begynt å rødme igjen, neida jeg har jo fått tomatdilla. Har jo 20 forskjellige typer tomater i glasshuset iår, frø blir tatt av alle (de er nemlig gamle frøekte typer), og jammen har jeg ikke også klart å bestille frø fra nye frøekte typer (såkalte Heirloom sorter) så sitter jeg her da med tomater til langt over pipa. Med truende stemme blir alle i huset beordret til å spise MINST 5 tomater om dagen. Men man kan anta at selv det vil ikke holde tomatene i tømme. Nei, jeg trenger oppskrifter på ketchup, sauser, alt hva man kan gjøre med tomater. SOS,HELP NEEDED!!!!!

Den største tomaten hittill, og tomatmamma`s stolthet er en som veide 462 g!!! Det er tomaten sin det!

Og har du edderkoppfobi så styr unna siste dele av innlegget  (advarsel gitt) For her kommer verdens vakreste edderkopp, en Korsedderkopp, fanget med linsen rett uten for døra vår igår kveld. Junior vurderte å slutte å gå ut når han så bilde av den, nei, han deler ikke sin mors begeistring for edderkopper ned *ler*

Martagonliljer

Jeg innrømmer det nærmest med rødme i kinnene, jeg trodde faktisk martagonlilje nærmest var et ugress…Neida, ikke fordi de er stygge, langt derifra. Heller fordi de dukket opp midt i syrinhekken, bak drivhuset og andre steder som ikke forbinnes med blomsterbed. Jeg synes nok det var en underlig vekst, snodige blomster, men fikk selvsagt stå der de dukket opp.

Så en dag hadde jeg besøk av en hagevenninne, og på hennes vandring rundt i mørke kroker på tomten så kom det er lite jubelrop..”Jøss, har du martagonlijer?”

Jeg kom jo ilende til, hva kunne dette være forslags 7.underverk, det hørtes jo ut på min venninnes stemmeleie at her var det både bråttom og ikke minst stor glede. Og der sto hun og pekte mot disse rare blomstene *ler*

Jaja, så fikk jeg svaret på gåten, det er ikke ugress, det er jo en vakker lilje med røtter helt tilbake til 1860. Man har sågar funnet liljen malt på et norsk  maleri fra 1622, så kanskje den befant seg i våre haver allerede da, hvem vet..

Nå har hvertfall mine martagonliljer fått litt mer ære på seg, de vokser nå ennå bortgjemt og inneklemt. Men innimellom så tar jeg med mine havegjester med hviskende stemme bort til mine mørke kroker for å vise frem mine vakre martagonliljer ;)

En liten bortgjemt skatt :)

  

Ja, hva blomstrer i haven nå da??

På denne tiden så holder det jo nesten med kun bilder i bloggen, de sier jo mer en tusen ord, og viser at det hvertfall er blomstring både i min, og sikkert mange andre sin have. Derfor blir dette er slikt innlegg, uten mange ord, men med mange bilder. Her er en liten hagevandring hos meg :)

Blyantkunstner ;)

Det er jo ikke vanlig her i bloggen med bilder av min familie, men denne  gangen skal jeg gjøre et unntak og legge ut en tegning av min datter. Hun har tegnet den selv, og mor behøver vel ikke å fortelle at hun er en SMULE stolt ;)

Forøvrig er dette sommerjobben hennes, portrett tegning, så er det noen som er intressert i få tegnet et portrett av person, dyr eller mennesker, hus eller heim, så rop ut. Hun vil gjerne ha mere jobb ;)

(Bilde over sitter i glass og ramme, derfor blir det litt dårlig kvalitet når det blir fotografert.)

De andre tegningene er tegnet i kull, kritt og vanlig blyant. (selvportrettet er også tegnet med blyant.)

Hvis noen er intresset så kan spørsmål sendes til denne mailadr littleartist16@hotmail.com

Undertjønna.

Det slutter aldri og undre meg hvor mange stier som finnes i naturen vår, stier som ender i små naturundre, som bare ligger å venter på at vi skal ta turen inn og oppdage de. Noen ganger er stien både bratt og ulent, noen ganger full av mygg og fluer, men somregel så kommer man frem til et sted som gir en naturopplevelse.

 

Undertjønna er et slikt sted her på Skåbu, veien inn er litt ulent, full av mygg, men det er absolutt verd alt sammen. Langt inne i skogen og fjellet så ligget dette tjernet, omkranset av fjell på nesten alle sidene, bortsett fra siden man kommer gående fra. Antydninger til jettegryter på flere steder, et trolsk lite tjern som bare ligger der som en liten historie i seg selv. Et sagn sier at det bodde en kvinner her på midten av 1800-tallet, en kvinne som fikk er barn og bodde der i mange år. Hvem vet, kanskje er det sant, kanskje ikke. Idag er det mest elg som bor rundt tjernet, hvertfall hvis man skal dømme utifra elgmøkka. Men kanskje en og annen turist som meg selv tar turen inn på fine dager. Jeg er hvertfall glad at jeg gjorde det :)

Ostedrømmer!

Fra Bergen til Skåbu, fra storbyferie til fjellbygdas ro og fred. Det er noe med disse omgivelsene som gjør at undertegnede føler seg i ett med naturen, den roen og gleden som små naturopplevesler kan gi er vanskelig å beskrive. Jeg fordyper meg i litteratur om matsanking i naturen, og gremmes over hvor mye vi glemmer når vi tråkker på asfalt med butikker i kø.

Ifjor ble granskuddsirup laget, høstet fra Skåbu`s mange unge, små grantrær. Og med litt råsukker og tålmodighet ble belønningen den gyllende, deilige sirupen. Nesten så man fikk naturen rett i ganen med bilder av fjell, flora og frisk luft.

Iår leser jeg litt om ostens mange muligheter, altså mulighetene ved å lage den selv. Aller helst lage yoghurten selv, og hvis man kan av ren kumelk uten herr og fru Homogenisert og Pasturisert på lasset. Jeg er så heldig at jeg kjenner en bonde som kan gi meg dette, så dermed vokser tanken på at dette må prøves, både å lage yoghurt og ost. Det blir nok ikke laget her til fjells, men planleggingen starter her, som den ofte har gjort før. Oppskrifter er lest, og det slår meg hvor enkelt mange ting egentlig er, ting man har glemt at man kan lage fra bunnen av. Lærdom er en rikdom, og vi må aldri glemme vår rike matkultur, og ikke ikke minst hvor mye som kan lages med små, enkle grep.

Så mens jeg vandrer her i fjellheimen i min lille ostedrøm, så skinner solen over fjelltoppene, og igjen tenker hvor vakkert ferieland vi har. Ikke minst er jeg lykkelig over at det ble Norgesferie iår igjen ;)

Bergen :)

Ferie og fritid, det er vel en av de mange ting som foregår uti de tusen hjem på denne tiden, også i undertegnedes hjem som har beveget seg til Bergen i disse dager. Nydelig overfart over fjellet, kjørte Aurlandsdalen som kan anbefales på det sterkeste, og kom frem til Bergen i strålende solskinn (det er vel ikke dårlig!!)

3 dager har det blitt i denne herlige byen, sol på 2 av de, så jeg klager ikke. Fløibanen har blitt tatt, shopping har blitt gjort, akvarie besøkt og ikke minst vandring rundt sjarmerende hus på Nordnes, hvor undertegnede også har hatt sin bopæl denne tiden . Vi leiet oss et av de små gamle husene som ligger på Nordnes, også noe jeg sterkt vil anbefale alle som vurderer å ta turen hit. Man blir nesten hensatt flere hundre år tilbake i tid når man vandrer i disse brostensbelagte gater hvor tiden nesten har stått stille. Nesten så man forventer å treffe kvinner med lange skjørt og kyser, og menn i sixpence og vest, det er hverfall et eldorado for en historienerd som meg.

Vi har vandret på Galgebakken, hvor man hengte folk helt frem til avskaffingen av dødstraffen i Norge i 1902. Kvinner ble også kastet på heksebålet her, 350 stk ifølge historien.

Her i disse trakter har undertegnede tråkket de siste dagene og snust inn historien, kost meg med både utsikt og omgivelser, og ikke minst hatt deilige feriedager. Jeg noterer at Bergen er en herlig by, og har du ikke vært der, ja da vet du hvor du bør legge turen neste gang ;)