Fuksia, en ny dille…?

Nei, jeg kjemper imot, men de er så vakre…! Og etter et besøk i Ragnhilds hage, ja da blir man hvertfall fuksiasyk. Hun hadde så mange nydelige planter, og siden hun også driver litt utsalg, ja da ble det handel også. Mange nye fuksia ble meg hjem, dessuten jammen en ny pelargon også. `Melovsilver`. Te ble også servert , så jeg oppfordrer alle som bor i Oslo område  ta seg en tur til Ragnhild, der er det masse fint å se, kjøpe og ikke minst alltid en hyggelig prat :)

Ragnhilds fuksia, et lite utvalg..

I hagen er jeg endelig ferdig med absolutt alt som skal i jorden, og jammen er det godt! Og dessuten har jeg fått planter i alle mulig stor potter, så nå er det fuksia, bambus og mye annet rart planter i hagens store urner. NÅ skal jeg nyte tiden, for nå er det bare vanningen som må passes på, jeg tror nemlig ikke det er plass til ugress i beddene mine iår *ler*

I lysthuset har pasjonsblomsten min startet på årets vekst, og ikke minst blomstring. Jeg er så fasinert av de utrolig vakre og detaljrike blomsten som denne planten har. Det er intet annet enn et lite kunstverk.

Denne fuksiaen kjøpte jeg på Hagemo i våres, `Orange blossum`, den er jo bare vakker!!!

 

Stiklinger…stiklinger..stiklinger.

Undertegnede merker at hun har en viss bekymring over alle stiklingene som står både hist og her. Jeg håper hvertfall at alle forsvinner på Botanisk have, eller før;) De krever jo stadig pass de små grønne babyene, og det tørker fort i små potter.

I beddet jeg laget ifjor spirer det så man nesten kan høre det knaker. Alle mine frøplanter er nå på plass der, og når det attpåtil har frødd seg mengder av planter fra i fjor også, da blir det kun ståplass igjen der. Det er hauger med papaver, nemophilla, mimulus som har frødd seg selv, og innimellom der alle årets planter. Vel, sommeren motto får bli at det kun kan vokses i høyden, ikke i bredden ;)

  

Årets store planteprosjekt var å så kantplanter til dette beddet, og 145 blåkorg er satt ned, og jeg gleder meg til at det skal se ut som en liten blå elv som bølger seg nedover. Det var ihvertfall planen *ler*

Oxalis, og litt oppdateringer.

Endelig kjenner jeg at jeg er i rute.  Gml drivhuset er tømt, bobleplasten er borte, og agurker, tomater og chili er på plass i pottene sine. Frøplantene av sommerblomstene mine er stort sett i jorden alle sammen nå. Og på uteplassen vår bak huset står det bøtter og spann med pelargonstiklinger som skal i botanisk have for salg (hvis ikke det kommer folk innom før og kjøper litt ;) Regnet kom som bestillt idag, siden jeg plantet siste resten av sommerblomstene igår, ja alle unntatt Zinnea og gresskar, der venter jeg litt litt for de liker ikke nattegrader under +10.

Idag gjorde jeg t.o.m rent huset før kl 10.00..nesten så man gikk i sjokk over en slik arbeidslyst *ler*

Inne er det ikke mange plantene igjen, bortsett fra mine gamle kaktuser som nå er i full blomst eller knopp. Dessuten mine oxalis. Jeg bare elsker oxalis!! De er så enkle, jeg slenger de inn i et benkeskap hele vinteren, uten vått eller tørt. Og når våren kommer taes de frem igjen, vannes litt forsiktig, og vips så er de der, spirene. Kan det bli enklere, neppe!

Nå er flesteparten av de i full blomst, bare se, de er jo vakre planter ;)

Denne som t.o.m er varigert er jeg kjempeglad i. Fått av en plantevenninne ifjor.

Somregel har Oxalis 3 blader, som på bilde under.

Men de kan også fåes som firkløver, som denne under her :)

Slik går no`dagan, tenk nå er det snart juni, tiden flyr….;)

Maraton…

Nei, undertegnede har ikke startet å løpe maraton, men livet føles som er evig maraton om dagen. Jeg synes stadig jeg henger på etterskudd både med utplanting, luking, stiklinger og ikke minst husarbeid. Ja, der er det vel nesten litt drøyt å kalle det etterskudd, det er mer riktig å si at det er ganske så fraværende. Det er ikke flere timer i døgnet, uansett hvor mye jeg prøver å få 30 timers dag, men men man får puste helt ned i magen, slippe stresshormonene ut, og tenke at det man ikke rekker idag, det tar man imorgen..hmm;)

Men jeg har hvertfall startet utplantingen av frøplanter, og noen få pelargoner har blitt bært ut. Heldigvis er det ikke så mange som skal ut, de fleste skal få bo i lysthuset (heldigvis)

Overalt blomstrer det, og jeg prøver hver dag å huske på at dette MÅ nytes. Det er jo nettopp dette vi jobber imot hele vinteren og våren, blomstringen og gleden som det gir i disse dager. Noen bilder har jeg også fått tatt, og her er de :)

Farmors rosa, den er jo bare yndig..

Honeywood Suzanna

 

Pink Dolly Vardon

Gemeni

Colibri

Tagetes

Anemoner, fått fra Merethe ifjor ;)

Så håper jeg dere alle får noen fine fridager, enten i hus, hytte eller i haven

Steinskogen.

Jeg har en forkjærlighet for kirkegårder, det er noe med roen på slike steder som tiltrekker meg, og jeg liker å kunne hente nye krefter på slike steder.

Jeg liker å se på gravsteiner, ser på navn, stein, planter fabulerer om hva slags mennesker som ligger der. Hadde vedkommende et godt liv, ble det et kort liv, eller ble det et langt og innholdsrikt liv? Er det pårørende som passer på, planter, tenner lys, eller er det en ensom sjel som ligger der? Alt dette kan jeg gå og gruble på på mine turer.

Den fineste gravplassen jeg vet om er der mine foreldre ligger. Noen vil vel sikkert si at da er man inhabil, man har jo sine kjære der, men for meg er denne kirkegården så vakker også p.g.a naturen rundt.

Det er en forholdsvis ny gravlund, laget i 2002, og der har man lagt vekt på å ta vare på all den naturen som var der før det ble en kirkegård. Det er skogsområder mellom gravplassene. Det er små plasser med få graver, ingen er kvadratiske. Og alle veiene der er med kruver, ingen er rette.

Alt dette er med på å gjøre det til et vakkert sted. Det er masse natur der, liljekonvallen, hvitveis, blåveis finnes det mengder av i skogkanten som går rundt alle gravstedene. På sommeren er kantene fulle av sommerengblomster, og bare det er en dekorasjon for alle gravstedene der.

Fuglelivet er stort, og man ser alltid en eller annen flott fugl når man går der. Idag så jeg en herlig hakkespett. Elg og rådyr kan man også treffe, i det hele tatt er det en naturopplevelse og rusle rundt der, og ikke bare en tur bland hauger av gravstøtter.

Går man litt inn i skogen som omringer området finner man minner fra gammel tid. Gammelt rusten gjerde, rusten piggtråd på toppen, og gamle stier. Her og der har barn laget kunstneriske hytter, og man kan ane at her har mange hatt det gøy. Og alt dette rett ved en kirkegård, fint synes jeg da blir døden også noe som er naturlig, også for barn.

Vel, dette er hvertfall for meg et rekrasjonsted, et sted for ettertanke og hvile, og ikke minst et sted for å hente nye krefter igjen.

Og luke eller ikke luke…?

Det er så hyggelig med kommentarer, jeg tenker at noen ganger er jeg ikke flink nok til å takke for de, så herved kommer en kjempetakk for alle dere som stadig kommer med hyggelige tilbakemeldinger :)

Dagen er blitt brukt i hagen, selv med en gjenstridig nese, som har bestemt seg for å renne uavlatlig, så har jeg stått på hodet i blomsterbeddene, og kost meg med litt lukejobb.

MEN, hva er det som spirer overalt..hvordan i all verden kan man vite om det er ugress eller prydplanter? Ja, ikke spør meg,  dette er rene rakettforskningen for meg. Så jeg har luket etter magefølelsen; og så godt skjønn som undertegnede har. Jeg antar at det både er ugress som har blitt spart, og prydplanter som har blitt luket opp..men det får vi ta på tabbekvoten.

Her er noen av de undertegnede grunner over, forslag mottaes igjen med takk :)

Tulipanene står i knopp og blomst i flere bed, og de er slående vakre, ja blomsten altså. Jeg er jo en slik som ikke klarer å la bladverket visne ned, jeg MÅ bare luke det vekk. Fy, er det selvsagt, men undertegnede er en svak sjel.

 

Fiskene i dammen koser seg også, de har våknet opp fra vinterdvale i dammen. De overvintrer nemlig ved hjelp av en pumpe som går året rundt, og en liten varmekoble til akvarie, det går kjempebra. '

Ellers blomstrer for første gang mitt kjære plommetre, fått i gave til min 40 års dag, av min gamle venn på 92 år. Det er noe jeg vil ha glede av i mange år, og en av de mange plante/tre gavene jeg fik til dagen min. Nok engang må jeg inn på at slike gaver er en arv for livet, den beste gaven etter mitt syn :)