Martagonliljer

Jeg innrømmer det nærmest med rødme i kinnene, jeg trodde faktisk martagonlilje nærmest var et ugress…Neida, ikke fordi de er stygge, langt derifra. Heller fordi de dukket opp midt i syrinhekken, bak drivhuset og andre steder som ikke forbinnes med blomsterbed. Jeg synes nok det var en underlig vekst, snodige blomster, men fikk selvsagt stå der de dukket opp.

Så en dag hadde jeg besøk av en hagevenninne, og på hennes vandring rundt i mørke kroker på tomten så kom det er lite jubelrop..”Jøss, har du martagonlijer?”

Jeg kom jo ilende til, hva kunne dette være forslags 7.underverk, det hørtes jo ut på min venninnes stemmeleie at her var det både bråttom og ikke minst stor glede. Og der sto hun og pekte mot disse rare blomstene *ler*

Jaja, så fikk jeg svaret på gåten, det er ikke ugress, det er jo en vakker lilje med røtter helt tilbake til 1860. Man har sågar funnet liljen malt på et norsk  maleri fra 1622, så kanskje den befant seg i våre haver allerede da, hvem vet..

Nå har hvertfall mine martagonliljer fått litt mer ære på seg, de vokser nå ennå bortgjemt og inneklemt. Men innimellom så tar jeg med mine havegjester med hviskende stemme bort til mine mørke kroker for å vise frem mine vakre martagonliljer ;)

En liten bortgjemt skatt :)

  

Ja, hva blomstrer i haven nå da??

På denne tiden så holder det jo nesten med kun bilder i bloggen, de sier jo mer en tusen ord, og viser at det hvertfall er blomstring både i min, og sikkert mange andre sin have. Derfor blir dette er slikt innlegg, uten mange ord, men med mange bilder. Her er en liten hagevandring hos meg :)

Blyantkunstner ;)

Det er jo ikke vanlig her i bloggen med bilder av min familie, men denne  gangen skal jeg gjøre et unntak og legge ut en tegning av min datter. Hun har tegnet den selv, og mor behøver vel ikke å fortelle at hun er en SMULE stolt ;)

Forøvrig er dette sommerjobben hennes, portrett tegning, så er det noen som er intressert i få tegnet et portrett av person, dyr eller mennesker, hus eller heim, så rop ut. Hun vil gjerne ha mere jobb ;)

(Bilde over sitter i glass og ramme, derfor blir det litt dårlig kvalitet når det blir fotografert.)

De andre tegningene er tegnet i kull, kritt og vanlig blyant. (selvportrettet er også tegnet med blyant.)

Hvis noen er intresset så kan spørsmål sendes til denne mailadr littleartist16@hotmail.com

Undertjønna.

Det slutter aldri og undre meg hvor mange stier som finnes i naturen vår, stier som ender i små naturundre, som bare ligger å venter på at vi skal ta turen inn og oppdage de. Noen ganger er stien både bratt og ulent, noen ganger full av mygg og fluer, men somregel så kommer man frem til et sted som gir en naturopplevelse.

 

Undertjønna er et slikt sted her på Skåbu, veien inn er litt ulent, full av mygg, men det er absolutt verd alt sammen. Langt inne i skogen og fjellet så ligget dette tjernet, omkranset av fjell på nesten alle sidene, bortsett fra siden man kommer gående fra. Antydninger til jettegryter på flere steder, et trolsk lite tjern som bare ligger der som en liten historie i seg selv. Et sagn sier at det bodde en kvinner her på midten av 1800-tallet, en kvinne som fikk er barn og bodde der i mange år. Hvem vet, kanskje er det sant, kanskje ikke. Idag er det mest elg som bor rundt tjernet, hvertfall hvis man skal dømme utifra elgmøkka. Men kanskje en og annen turist som meg selv tar turen inn på fine dager. Jeg er hvertfall glad at jeg gjorde det :)