Fra Bergen til Skåbu, fra storbyferie til fjellbygdas ro og fred. Det er noe med disse omgivelsene som gjør at undertegnede føler seg i ett med naturen, den roen og gleden som små naturopplevesler kan gi er vanskelig å beskrive. Jeg fordyper meg i litteratur om matsanking i naturen, og gremmes over hvor mye vi glemmer når vi tråkker på asfalt med butikker i kø.
Ifjor ble granskuddsirup laget, høstet fra Skåbu`s mange unge, små grantrær. Og med litt råsukker og tålmodighet ble belønningen den gyllende, deilige sirupen. Nesten så man fikk naturen rett i ganen med bilder av fjell, flora og frisk luft.
Iår leser jeg litt om ostens mange muligheter, altså mulighetene ved å lage den selv. Aller helst lage yoghurten selv, og hvis man kan av ren kumelk uten herr og fru Homogenisert og Pasturisert på lasset. Jeg er så heldig at jeg kjenner en bonde som kan gi meg dette, så dermed vokser tanken på at dette må prøves, både å lage yoghurt og ost. Det blir nok ikke laget her til fjells, men planleggingen starter her, som den ofte har gjort før. Oppskrifter er lest, og det slår meg hvor enkelt mange ting egentlig er, ting man har glemt at man kan lage fra bunnen av. Lærdom er en rikdom, og vi må aldri glemme vår rike matkultur, og ikke ikke minst hvor mye som kan lages med små, enkle grep.
Så mens jeg vandrer her i fjellheimen i min lille ostedrøm, så skinner solen over fjelltoppene, og igjen tenker hvor vakkert ferieland vi har. Ikke minst er jeg lykkelig over at det ble Norgesferie iår igjen ;)