Om blomster oh Lord Bute!

Blomstene mine og jeg har ikke vært helt venner i sommer. Det skyldes vel at jeg fikk et hardnakket angrep av soppangrep på de, hauger døde og resten var tufse. Dessuten har jo ikke dette vært særlig til vekstsommer heller.regn, regn og atter regn..Men nå ser det jammen ut som om de som er igjen, og som har overlevd disse prøvelsene endelig begynner å ta seg sammen, og bli slik som man ønsker de skal være. Nemlig frodige og fulle av blomster.

Det er jo litt sent, men uansett godt.

Pixie Prince har endelig kommet ut med en utroig vakker blomst. Det er jo en symfoni i vakre, romantiske farger i den

Og Prim er ikke noe dårligere, skjønn den også.

Også har vi Voodoo da, helt i andre skalaen, dramatisk i fargene og utrolig vakker.

Tilslutt har vi juvelen, den vakreste av de alle, min Lord Bute.Oppkalt etter John Stuart, 3rd Earl of Bute (1713-1792) .Forøvrig han som anla Kew Garden i London. Og dessuten en en meget god venn av Kong George III.( der kom historienerden frem igjen..*ler*)Uansett, vakker er den , denne engelske pelargonen.

Otto bader!

Ja for Otto er rene badeanden. Det plaskes så fort han har anledning, og det er ingen tvil om at han nyter det.

Det er jo faktisk en av setningene han sier også "Kom skal vi ta en dusj" *ler*

Kvilheim.

Min kjære kom hjem idag med en gave til meg. Et håndlaget emalljeskilt med navnet på huset vårt på.

Dette er noe jeg har ønsket meg lenge, siden huset vårt opprinnelig het dette for mange år siden.

Jeg er så historie engasjert, så da jeg oppdaget dette gjennom samtaler med tidligere eier på 90 tallet at huset egentlig het det, ja da har det kvernet i hodet mitt at det måtte være gøy å ha en skikkelig gammeldags emalljeskilt med navnet på.

Og dermed har min kjære bestilt dette fra et firma i Moss og idag kom han hjem med det. Gjett om jeg ble glad!

Nå skal det behørig henges på veggen ute, ja så fort det slutter å regne da..*ler*

Dessuten har jeg fått fingervantene fra FruDart idag, og de var superfine.

Passet kjempefint også var de jo bare så søte. Min 14 årige datter mente no at det ene paret var hennes ;)

Jeg er hvertfall kjempeimponert over strikkekunskapene til FruDart :)

OTTO!

Otto, min kjære papegøye. Noen ganger tenker jeg over hvor glad man egentlig kan bli i kjæledyret sitt. Otto er egentlig ikke et kjæedyr, han er et familiemedlem. Et veldig kjært og ikke minst veldig bortskjemt medlem.

Han er en afrikansk rødhalen grå jakko, en fugl som kan bli opptill 80 år gammel. Nå er han ca 14 år. Dette er også den typen av ara arten som er flinkeste til å prate og ikke minst imitere. Han imiterer min stemme så godt at herren i huset ikke hører forskjell innimellom.

Han har er stort ordforåd, og slike fugler har faktisk inteligens som et barn opptil 2-3 år, det sier litt om hvor mye de egentlig krever. Dette er ikke fulger som bare kan sitte i et bur. De må ut, være med å rett og slett være en del av familien.

Vi er hvertfall veldig glad i vår Otto, det er liksom attpåklatten vår det *ler*

Men når jeg skulle filme han nå ble han visst litt sjenert og beskjeden..ikke særlig ofte det skjer *ler igjen*

Om fjellørret og gode venner ;)

Noen ganger så slår det meg hvor heldige vi er, mange gode venner rundt oss som stadig kommer innom både for en koselig prat og noen ganger med noe så godt som fersk fjellørret.


Ja, for igår dukket det opp en av våre gode venner, og med seg hadde han flere nyfiskede fjellørret som vi kunne kose oss med. Og jammen, kose oss skal vi :)

Jeg kan nesten ikke tenke meg noe som smaker så godt som fersk fisk, og fjellørreten er nesten kremen av kremen der. Med sin delikate rødfarge og ikke minst gode smak, ja da skjønner alle at undertegnede gleder seg til dagens middag.

Så dette ble vel nesten et lite visdomsord om å ta godt vare på sine venner, og ikke minst om å være en god venn selv.
God middag alle sammen!

Om drømmer, småbruk og dahliaer..

Jeg synes det er så utrolig koselig med alle hilsene dere legge igjen her, tusen tusen takk, jeg leser hvert eneste ord dere skriver :)

Det er vel noe i oss mennesker, vi liker å få tilbakemeldinger på det vi gjør og skriver, de fleste av oss liker det.

Idag har min kjære og jeg vært på visning. Småbruk i Lier med 54 mål tomt rundt seg. Idyllisk og fint, og akkurat passende til et lite sommersted. Men vi slår nok tanken fra oss, mye og oppgradere og dessuten var det låst bom inn til eiendommen. Og jeg da våknet mitt sosiale vesen å begynte med en gang og fabulere med hvor tungvint det vil være å kjøre 2 km for å åpne bommen når man fikk gjester...*ler*

Men fint var det, landlig med masse skog, fjell og mark til å dyrke. Men alikevel ikke helt det vi drømmer om.

Det er godt å ha drømmene videre, noe skal man jo ha å kunne strekke seg mot.

Ellers så er jeg så imponert over mine Dahliaer om dagen , de er rene kunstverket . Og absolutt en plante som jeg vil samle videre på. Jeg har liksom ikke oppdaget den skikkelig før nå jeg , treg som jeg er...;)

Denne vet jeg dessverre ikke hva heter. Har visst greid å kaste en av posene som jeg kjøpte, uff!Karnskje noen andre kjenner den igjen? Vakker er den uansett.

Dette er hvertfall Pink Attration, vakker og kompakt blomst.

Om å kle på et glass gele..

Ja, for gaver skal jo ikke bare være en fryd for ganen, men også for øye. Og gårsdagen ble bl.a brukt til en iherdig leting etter passende rosestoff til min rose og pelargongele. Og på Panduro fant jeg det (hvor ellers *ler* )

Tilda stoff med enkle roser, akkurat slik jeg ville ha det.

Dessuten er jeg omringet av gode venninner som har fulgt mitt eksperiment med geleen, og igår kom en av de innom med nydelige merkelapper som hun hadde funnet på shoppingrunde til meg. De passet jo fantastisk bra. Helt klart at hun må få et par glass til takk ;)

Så slik ble altså geleen når den fikk på seg "tøyet" sitt, dette må da bli bra gaver.. ;)

Hagen min!

Hage, ja for noen er det mas og kjas. Evig dårlig samvittighet over bedd som skulle vært luket, og gress som skulle vært klippet. For meg er det rekrasjon.

Jeg kan nesten ikke tenke meg bedre måte å hente meg inn på enn å rusle i haven. Titte på det som kommer, plukke bort det som er vissent og luke opp litt ugress her og der.

Drivhuset som står det med friske grønnsaker, og bare duften der er ubetalelig.

Her er litt av min oase.

Drivhuset mitt står mer bak huset, der hvor alle mine pelliser også er.

Jeg har også adoptert etter å ha besøk folkemuseet på Bygdøy en humlestokk. Det har lange tradisjoner helt tilbake fra oldtiden at man måtte ha minst en humlestokk på gården for å kunne brygge øl.

Gulatingsloven hadde bestemmelser med strenge straffer for den som ikke fulgte reglene for ølbrygging. I følge loven kunne en bonde bli fratatt gård og grunn om han ikke hadde brygget øl de siste tre årene. Som regel ble da halvparten av eiendommen overført til kongen og den andre halvparten til biskopen.

Nå brygger ikke vi øl her, men humlestokken er vakker fordet.

Vann er vel også noe av det som er deilig å ha i en have. Ingenting er som lyden av rennede vann. Og ikke minst er det en berikelse for alt dyreliv. Ja for det er utrolig hvor mange dyr som kommer når det er vann. Frosker, padder, fugler, øyenstikkere og andre insekter. Ja t.o.m en grevling snøfter rundt i haven natterstid. Og selvsagt bor det en gullfisk i dammen, den er nå 3 år gammel og er snart spisestr...neida *ler* Det skal nok aldri fortæres, men stor begynner den å bli!

Så er det vel årets store stolthet, mitt nye rosebed. Med 8 roser plantet rundt utelykten vår. Her henter jeg også litt av råstoffene til min rosegele ;)

Karnskje noen fikk lyst til å gå en runde i egen have eller uteområde. Bare prøv, det er avslappende og deilig ;)

Sommersåper!

Såpekoking er alltid gøy, også lukter det så godt både i huset og av en selv etterpå. Det er jo en koselig bonus *ler*

Idag har jeg laget pelargonium og bergamottsåpe, altså såpe som har disse to eteriske oljene i basen. Det blir en deilig lukt av sommer og blomsterflor. Og bergamott er dessuten veldig fin for litt sart problemhud

Og når man støper de i blomsterformer, ja da kan man jo bruke de som en liten forlengese av sommerens nydelige blomstring.

Rose og pelargonium gele!

Idag har duften av roser og Gravloens slått om seg i undertegnedes kjøkken. Her har blitt laget rosegele.

Jeg liker litt prøving av nye ting, så for å sette mitt personlige preg på geleen så hadde jeg også i blader fra min gamle pelargonium, Gravolens. Også kalt sitronpelargonium ;)

Det ble utrolig godt,deilig smak av roser og sitronpelargonium, og ikke minst så vakker farge på geleen.

Så dette blir nok laget enda mer av, fine gaver til venninner og familie.

Markens grøde.

Det er alltid en tilfredstillelse når man kan høste inn fra eget drivhus etter ha ha fulgt plantene fra frø til ferdig produkt. Og ingenting smaker vel heller bedre enn egne dyrkede grønnsaker og frukt.

Dette er dagens "fangst" fra drivhuset mitt, her er det 3 forskjellige agurker + tigertomat(tigerella), grønn banan tomat (green saucser), gul pære tomat, og cerry og vanlige tomater. Masse deilige ting å sette tennene i.

Dessuten er jeg på ivrig rosebladsanking om dagen, rosegele skal nemlig lages og etterpå skal man prøve å lage mint gele.

Spennende årstid for en som elsker å konservere.. ;)

Min omvente adventskalender...

Joda, jeg vet det er lenge igjen til jul, men undertegnede er allerede i full gang med litt julepysset.

Jeg har sett meg litt lei på disse adventskalenderene som er fulle med pakker,

og når julaften kommer så henger de der som ribba høner, bare hyssingen igjen.

Jeg blir nesten litt deppa jeg bare av synet på de. Enda det er vakre broderi som min mamma broderte til ungene før hun døde. Men det er noe med dette at det er tomt når julaften kommer...*grubler*

Uansett, iår så skal lager jeg min egen adventskalender, og den er helt omvent..*ler*

For hver dag i desember frem til julaften skal jeg sette frem en KrukkeLise, slik at når julekvelden er her, ja da står det 24 pene pyntelige krukkeliser på plass på hyllen min. Det er adventskalender for en som ikke er minimaistisk, og heller ikke liker tomme rom *ler igjen*

Her er hvertfall de 5 første, også er det bare 19 til som må lages.. ;)

Rjukan og Vemork!

Gårsdagens utflukt gikk til Rjukan og Vemork.

Jeg må jo bare si at Rjukan er et fantastisk sted, vill natur, bratte fjell og frodig natur. Små fosser sto ut av fjellet langs hele Tinnskjø og minnet oss på at sommerværet har vært temmelig fuktig iår, ja det var ganske fuktig igår også..

Da vi kom frem til Rjukan og Vemork som lå oppe i fjellsiden, da lå regnskyene helt ned til fabrikken og laget et trolsk bilde over hele historien.

Det var en koselig sti opp, bratt, men samtidig måtte man jo hvertfall ta av seg hatten for den bragden de menn gjorde klartet opp fra juvet i 1943 for å redde verden fra en atombombe fra Hitler. Vi andre synes nemlig det var bratt nok fra brua og opp ;)

Museet var delt inn i litt forskjellge soner, et sted var det film fra selve tungtsvannaksjonen, det var kunstutstilling og det var industrimuseum.

Et mektig bygg var det hvertfall å gå igjennom.

Undertegnede måtte jo også kjøpe einer salve og einerkrem, laget av lokale folk derifra, og jeg som et et lite naturmenneske tror på slike ting. Luktet godt gjorde det også.

Fant også noen hjemmelagde såper med både fjellurt, furu, einer og lyngduft. Også fra samme produsent. Spennende :)

Vi hadde en deilig tur , eneste aber er at vi ikke pakket overnattingsutstyr og sov over på et hotell på Hardangervidda, synd.

Og på turen frem og tilbake ble lydboken "Snømannen" av Jo Nesbø spilt.

Den har vi hørt på i flere uker nå, når vi har hatt våre familieutflykter. Og igår kom løsningen!En utrolig flott bok, absolutt og anbefale. Men karnskje ikke til hele familien, den er ganske dristig i en del seksuelle skildringer, og våre to barn på 11 og 14 år var vel temmelig røde i topplokket noen ganger. Men men , litt sexopplysning skader vel ingen *ler*

Queen Elizabeth!

Min 40 års gave blomstrer, ja en av gavene får jeg vel si.

Jeg fikk en oppstammet Queen Elizabeth til min dag i juni, og nå står det i fullt flor.

Jeg synes det er så fint med slike gaver, de kommer igjen år etter år og blir et kjært minne.

Denne planten fikk jeg av min finske venninne og hennes familie, og det blir en gave som ikke blir glemt.

Jeg fikk både morell og plomme tre også, flotte evigvarende gaver, hvertfall lever de ut min levetid (håper jeg)

Rart sånn med gaver, noen ønsker seg smykker, klær, gavekort og den typen ting. Mens jeg ønsker meg ting å grave i jorden, helst ting som kommer igjen. Og heldig som jeg var fikk jeg mye av det til min 40 års dag.

Egentlig er det ofte de tingene som man husker best også, ennå husker jeg at rabarbraen vår ble gitt til mannen da han fylte 30...men ikke spør meg om hva annet han fikk den dager *ler*

Jeg og mine frø..

Jeg leter etter frø litt overalt og da veslas venn kom hjem her med en ganske rar frukt, ja da måtte jeg jo bare plukke frø, og så de.

Etter litt leting så fant jeg ut at de hadde det klingede navnet Pitahayakaktus eller Hylocereus Undatus.

Det var ikke dårlig navn..

Jeg hadde egentlig ikke altfor store forhåpninger, jeg vet jo at mange av disse eksotiske fruktene bruker lang tid på i spire. Men så, bare etter 1

uke, ja så tittet den første grønne spiren opp, og

derettter har det fortsatt.

Skal se det blir masse små Pitahayakaktuser i heimen, ja karnskje t.o.m noen småplanter som man kan bytte bort ;)

Kommer flere bilder etterhvert som den lille spiren vokser og gror..

Flaggermusblomst!

Flaggermusblomst eller Tacca chantrierei, ja hva er nå dette for slags rariteter..

Saken er nok at undertegnede fant disse frøene igår i sin evigvarige leting etter morsomme frø. Og der sto denne pakken, men nesten er flaggermus på pakken og nærmest ropte mot meg. Den måtte jeg bare ha!

Det skal etter sigende være en inneplante, blomstrer først etter 2-3 år, altså en tålmodighetsplante også. Men du verden så spennende den så ut. Den kan aboslutt være verd å vente på.

Så dermed skal frøene i jorden idag, også får vi se.

Det er muligens ikke verdens beste tid å så på, men pytt sann, vi får pøse på med ekstralys under vintertiden.

Så karnskje om 2-3 år så blomstrer det en flaggermusblomst hos undertegnede....karnskje.....

http://seeds.thompson-morgan.com/pix/m/seeds/7/7338.jpg

Rosenholm!

Tenk å bli så glad for en telefon...

Vel, det var akkurat det jeg ble da Kolsås hagesenter ringte og fortalte at de hadde skaffet meg en Rosenholm klatrerose.

Jeg hadde nesten gitt opp etter å ha ringt nesten over hele Akershus fylke for å spørre etter denne skjønnheten, men ingen kunne hjelpe.

Men på Kolsås så ga de er ørlite håp, de skulle spørre leverandør, og vips så greide de å skaffe skjønnheten.

Den skal vokse oppover et av mine gamle epletre fra 1925, ja mine frukttrær er nesten verneverdige.

De er gamle, store og flotte, karnskje ikke de som bærer mest frukt, men holdningen deres er majestetisk:)

Så oppover et av mine gamle trær skal den vakre Rosenholm få slynge sine herlige blomstrende grener. Jeg gleder meg til rose/epletre :)

"Flesketur"

Åee..så sliten kropp. En handletur i Strømstad tar på..

Utrolig hvor mye man har brukt for når man er på en slik "flesketur" som jeg kaller det..
Man skal ikke ha stort, men ender opp med full bil hver eneste gang. Rare greier..
Så mange fine hagefigurer også, jeg er så glad i sånn hagepynt jeg.
Ja, noen kaller det lite pent, men jeg kaller det pynt.
Dessuten har man det ikke mere morro enn det man lager det til selv..;)

Men nå skal kroppen hvile, det er igrunnen like før hodet ramler rett i tastaturet her...
Natta!

Blaafargeverket

Ja, dit gikk dagsen utflukt.

Ungene hoppet vel ikke i taket av glede, men med lokking om shopping og middag ute, ja da ble begge to med.

Jeg var jo mere opptatt av pellisene, de stor overalt, i vinduer og ute. Og det får jo et pellishjerte til å smelte.

Ellers var vi oppe å så på Haugsfossen, ikke store fossen lengre, men den har jo vært enorm engang. Sikkert vært et skue da.

Det var en koselig vei å gå opp dit, og en gammel steinbro ble også passert. Selvsagt må man bare ta et bilde..*ler*

Vi var turer innom de forskjellige husene der, så på det koboltblåe glasset som Blaafargeverket er så kjent for,

også ble det mat, salat til de voksene og rundstykke og is til de yngre.

Det var noe som het barnas bondegård der også, og vi måtte jo inn å hilse på dyra.

Utrolig mange flotte høner og haner,

og ikke minst hengebuksvinet med abosolutt karakter..Den snøftet og pratet mens vi klappet den .Og var det feil klapp, ja da ble den skikkelig sur..

Gruvene var det ingen av ungene som ville ned i, og undertegnede selv var også passe sliten etter hele dagen rundt på de forskjellige steder. Men vi var oppe i skogen og tittet på gruveinngangen og husene som lå der.Flott alt sammen.

Nå skal resten av kvelden tilbringes i stolen, med fjernkontrollen i ene hånden og brusglasset i det andre *puh*

Regnbuen, og en gryte med gull..

Det heter det jo i eventyren, men noen gullgryte fantes ikke her idag.

Men en fantastisk regnbue dukket opp, så utrolig skarp og klar i fargene.Og heldigvis fant man kameraet og fikk foreviget herligheten.

Man blir like fasinert synes jeg hver gang man ser en regnbue.

At himmelen kan produserer slike farger og sette de sammen i en bue rundt himmelen.

Da jeg var liten trodde jeg fast og bestemt på at det var en gullgryte ved enden av buen. Og det resulterte i div utmarsjer fra hytta på Tjøme for å finne herligheten..Jeg tror nesten foreldre ble litt lei av utforskertrangen noen ganger..*ler* Særlig når undertegnede rotet seg alt for langt hjemmefra, og ble derfor borte mye lengre enn det som var lov..Ja, dette var jo før mobiltelefonen hang rundt halsen på hvert eneste barn..;)

Men jeg fant ingen gullgryte, men fikk meg mange fine turer og naturopplevelser.

Karnskje det rett og slett er gullet, en opplevelse som er gull verd..:)

Sølvi og Big apple!

Noen av mine pelliser blir rene trærne, slik er det med Sølvi og Big apple. De vokser og vokser, og har fått skikkelig stamme begge to.

De blomstrer litt senere enn alle mine andre pelliser, men når de kommer, ja da kommer de skikkelig!

Egentlig har ikke dette vært noe godt pellisår for meg, har slitt med soppangrep og black leg på mange av pellisene, og mye har blitt kassert dessverre.

Men disse to, ja de står imot ser det ut for.

Man blir litt sur når så mange går dukken, men det kommer vel et nytt pellisår til neste år, og da får vi håpe på litt bedre vær.

Uansett så gleder jeg meg hver dag over disse store pellistrærne mine, og bare det hjelper på humøret innimellom.

Dahlia

Tusen takk til alle som legger igjen kommentarer. Det setter jeg veldig stor pris på, alltid gøy når noen forteller om egene erfaringer med noe jeg skriver om, eller bare en koselig liten hilsen :)

Dahlia, ja tenkt at noen rare knoller kan blir så nydelig iløpet av noen korte sommermnd. Og ikke minst år etter år komme igjen bare man husker å ta de inn om vinteren.

Mine er kjøpt iår, salg på plantasjen (atter engang) *ler* faktisk ble de solgt ut til 70% avslag.

Jeg kjøpte nå 17 pakker, hadde egentlig ikke så stort håp om at alle skulle komme, men til den prisen kune man jo prøve.

Og som de har kommet.

Jeg tror det bare var 2-3 knoller som ikke har spiret, så nå får de navn på seg etterhvert som de blomstrer. Har nemlig gjemt på omslaget med bilde og navn, kjekt å ha.

Og selvsagt skal alle graves opp og legges i kald kjeller, for disse blomstene er jammen utrolig fine og ikke minst takknemlige og lette planter.

Håper etterhvert å få byttet ttil meg noen skikkelig gamle knoller, det må jo være utrolig morsomt å ha noen historiske gamle dahliare *drømmer*

Og bilder er lagt ut over de som har startet blomstersesongen.