Otto, min kjære papegøye. Noen ganger tenker jeg over hvor glad man egentlig kan bli i kjæledyret sitt. Otto er egentlig ikke et kjæedyr, han er et familiemedlem. Et veldig kjært og ikke minst veldig bortskjemt medlem.
Han er en afrikansk rødhalen grå jakko, en fugl som kan bli opptill 80 år gammel. Nå er han ca 14 år. Dette er også den typen av ara arten som er flinkeste til å prate og ikke minst imitere. Han imiterer min stemme så godt at herren i huset ikke hører forskjell innimellom.
Han har er stort ordforåd, og slike fugler har faktisk inteligens som et barn opptil 2-3 år, det sier litt om hvor mye de egentlig krever. Dette er ikke fulger som bare kan sitte i et bur. De må ut, være med å rett og slett være en del av familien.
Vi er hvertfall veldig glad i vår Otto, det er liksom attpåklatten vår det *ler*
Men når jeg skulle filme han nå ble han visst litt sjenert og beskjeden..ikke særlig ofte det skjer *ler igjen*
3 kommentarer:
Dette sier jo bare litt om hvor intelegent han er. Snakker da ikke på oppfordring, og absolutt ikke til et camera.
Kjempekos å se Otto, han er en flott kar.
Nå ble mannen min misunnelig..hehe..=) Han har sååå lyst på fugl,men jeg har sagt nei pga barn og at vi ikke har tid til overs for flere "barn" akkurat nå =) Men Otto var en utrolig flott fugl da...hehe..!
Du søte min tid noe så nuuudelig!!
Synd han ikke ville hilse på kamera da, men han blir vel kameravant en dag også...;-)
Jaja...ingen fugl kan gå løs her iallefall med våre to puser, men kan ikke få i både pose og sekk bestandig heller ;-)
Legg inn en kommentar