Gi oss idag vårt daglige brød.

Ja, for brødbaking er noe av det jeg faktisk setter veldig høyt. For meg er det en blanding av gode minner fra en mormor som kom på besøk og bakte fryser`n vår full når jeg var liten, men ikke minst også den historien som ligger bak kornet vårt, og hvordan vi har brukt det gjennom tidene.

Brødet jeg har bakt idag er byggbrød, og bygg er faktisk den eldste kornsorten her til lands. Viltvoksende bygg kan vi fremdeles finne i bl.a Kaukasusområde, Iran, Israel og Nord-Afrika.

Bygg har vært spilt en viktig rolle i mange oldtidsamfunn. Det er påvist bygg i mumiegraver i Egypt , og i hus fra yngre steinalder både i Italia og Sveits.

Ølbrygging med malt fra bygg ble praktisert både i Egypt og Babylon for ca 5000 år siden. Mye tyder på at bygg i oldtiden var like viktig for oss som hvete er idag.

Foruten å være et viktig matkorn, har bygg også blitt brukt som legemiddel. Grøtomslag av bygg har vært vanlig å bruke mot alle typer smerter, og byggavkokt har blitt brukt mot diare`og magebesvær. Og bruk av bygg som legemiddel kan faktisk spores s langt tilbake som til legekunstens far, Hippokrates, som levde for nesten 2500 år siden.

Bygg egner seg kun i små mengder i brøddeig, max 30% byggmel, fordi det har dårlig heve evne. Men litt bygg gryn/mel, kan med fordel blandes i for å få et godt og saftig brød.

Her er min byggbrød oppskrift.

200g byggryn

5 dl vann

Hell byggrynene i en bolle, og slå over kokende vann. La det stå i 2-3 timer, til grynene er myke.

Deretter

200g byggmel

1 ts salt

ca 1/2 dl olje

50 g gjær

2 dl kefir

2 dl vann

ca 900-1000 g hvetemel.

200 g gresskarkjerner eller solsikkekjerner

Væsken skal holde max 37 grader, bland ut gjæren i den.

Bland så i det tørre med det våte til du får en jevn fin deig. La den gjerne eltes i maskin i 5 min.

Tilslutt blander du i gresskar eller solsikkekjernene, evt litt av hvert.

Heves i 45 min.

Bakes deretter ut til 3 brød, og etterheves i ca 35-40 min.

Stekes på 200 grader i 35-40 min.

Fiks ferdig!

Og her er mine brød :)

Elg, bobleplast, frøposer og halloween...

Du verden..tiden går og her var det ikke blitt skrevet stort på noen dager nå. Jaja, jeg får bare skylde på både jakttid, siste hageraid, isolering av lysthus og ellers en travel hverdag.

For her har undertegnede partert en halv elg og fått i fryseren. Kjøttdeig er blitt kvernet, og steker utskåret. Så nå har vi masse deilig, ferskt elgkjøtt utover vinteren, det blir vel noen koselige middagstreff ut av det, håper jeg ;)

Lysthuset har også fått på seg bobleplasten sin, så nå kan både kulde og vinter komme, plantene og jeg er så klare som vi kan bli. Bedene har blitt renset , og de mest sårbare plantene har blitt behørig dekket til.

Også går vi jo mot halloween, og det er hvertfall en her i heimen som skal ut å vandre på snopjakt. Og i mors hjemmelagde kostyme blir han hvertfall ikke kald, han er nemlig utkledd som dyne, enkelt og greit. Har bare splittet opp en juniordyne, og den passet perfekt. Og med en kompis som skal være madrass, ja da er vel lykken gjort, håper hvertfall gutta ;)

Ellers er jeg igang med litt julegaver i kjelleren, decopagepotter skal lages, bruker leirpotter, men ikke med hull i bunnen, slik at de kan fungere som pyntepotter inne. Kommer bilder etterhvert. Dessuten det siste innfallet av frøposer, jeg vet ikke hva det er med frøposer og meg, men jeg finner stor glede i å lage spesielle typer. Disse er laget av en gammel bok som jeg fant på loppis. Masse flotte bilder i den som passet perfekt til mine frøposer. Jeg får også legge til at det var utenlandsk bok, språk ukjent, har nemlig ikke helt samvittighet til å klippe i stykker en bok jeg kan lese *Ler*

Her er hvertfall et lite utvalg av de som ble laget :)

Gml aviser og annet papir.

Jeg har jo en fascinasjon for historie, og gjennom livet har jeg både arvet og funnet på loppis litt av hvert.
Bl.a. fant jeg noe vakkert gammel brevpapir på loppemarket for en stund siden. Rene pergamentet, men det er altså parfymert gammelt brevpapir fra England. Alt lå t.o.m. i originalesken så undertegnede var temmelig opprørt over dette varpet til kr 5..*ler*
Vel, hjemme har jeg nok grublet litt over hva i alle verden skal man bruke dette til.. Det hadde ligget så lenge sammenrullet i sin eske, at det var umulig å få rettet det skikkelig ut. Og hvem skriver vel brev i A5 format lengre..? Men i går fikk jeg den lyse ideen å bruke litt til frøposer, mønsteret er jo med blader og blomster, og hva kan vel passe bedre til frø enn gammelt ærverdig papir, t.o.m. med parfyme. Så her ligger da litt, og hvis noen synes at dette var da for galt, å klippe det i stykker, ja så har jeg hauger av ark igjen ;)

Jeg har også en hang til gamle aviser, og min pappa tror jeg nesten må ha hatt samme interessen. (han har vært død så lenge at jeg får ikke spurt dessverre) Men aviser dukket det opp etter han, og denne er et lite klenodiet fra 1927.Siden jeg er så nysgjerrig, ja så måtte jeg jo grave litt mer om papirets og aviskunstens historie her i Norge. Den første papirmøllen fikk vi i 1698, på Bentse brug ved Akerselva i Oslo. Og tegningen av den første papirmaskinen ble tatt i bruk samme sted i 1838.
Adresseavisen er Norges eldste avis, mens Aftenposten ble grunnlagt 14 mai 1860 av Christian Schibsted, da het den Christiania Adresseblad, men allerede 1 januar 1861 ble navnet endret til Aftenposten.

Jeg er egentlig mest fascinert over reklamesakene i denne avisen, her kan man kjøpe kuffertgramofon til kr 75, sikkert en hel formue den gangen

Sko, som egentlig er lekre selv idagBlådressen selvagtOg ikke minst skikkelige kunstverk av noen vedovner. Det var tider hvor det ikke manglet på stil, selv ved et slik "møbel"Kjøtt i alle former,
Og hadde man dårlig råd, ja da kunne du få det "paa avbetaling"Det er liksom noe eget med dette gamle, en avis som er brettet og lest mange ganger, et brevpapir som noen har hatt på sitt skrivebord, en terrakottapotte som har stått i mange vindusposter, en kaffeskål som har tilhørt en vakkert servise, og som sikkert har overhørt mange en samtale gjennom årene. Det gir en ro, og en følelse av historie som vi alle har i våre årer. En historie som har formet oss til dit vi har kommet idag :)

Historien bak...

Jeg har lyst til fortsette litt om terrakottapotter, og litt om undervann skålene.

Helt ut til midten av 1950-tallet ble mange slike potter dreiet for hånd, og en pottelager på 1920-30 tallet måtte dreie ca 400 potter om dagen for å gå med fortjeneste, og ikke minst for å kunne konkurrere med de store fabrikkene som presset slike potter. På mange av de gamle pottene kan man se både fingermerker og signaturer i bunnen, små detaljer som viser at dette er en håndreiet potte.

På 1800-tallet måtte stort sett folk lage pottene sine selv. Det kunne være en neverbit som ble sveipet rundt en treplate til bunn. Eller tomme blikkbokser som man laget hull i med spiker, og dermed ble det en blomsterpotte. Oppfinnsomheten var stor! De rikeste den gangen hadde håndlagde terrakottapotter, men det var på 1800-taller forbeholdt de med penger.

Idag får man jo kjøpt terrakottapotter og matchende undervann skåler, de finnes både i leire, men også i plast. Men fra gammelt av var det vanligst å bruke sine gamle kaffeskåler, for det ble alltid noe kaffekopper som "gikk" i oppvasken, og skålene til de ble da brukt som undervann skåler. Jeg er en romantiker, og ikke minst veldig glad i historie, så her går det i gamle kaffeskåler. Og akkurat som med terrakottaskålene, så er loppis det steder jeg tråler for å finne de ensomme skålene, skåler som har mistet sine kopper, og som da for de fleste av oss er redusert til søppel.

Jeg synes det er like gøy hver gang jeg finner en gammel skål som jeg kjenner igjen. Kanskje hadde mormor et slikt service, kanskje vi hadde slike i mitt barndomshjem, uansett, minneverdien er stor selv for dette.

Kanskje noen av dere kjenner igjen en skål her ;)

Og det er jo vakkert med en gammel potte, pent plassert på en gammel skål. Og ikke minst med en plante som pelargonium i potten. Alt har sin historie, en historie som går flere hundre år tilbake. For en "nerd" som meg...fantastisk!

Terrakotta potter.

Jeg har alltid hatt en forkjærlighet for terrakottapotter, men før jeg startet å samle på pelargoner synes jeg nok de var mere pene å se på , enn praktiske i bruk. De tørker fortere opp en vanlige plastpotter, og som ung voksen var ikke blomstervanning høyest på prioriteringslisten *ler*

Men når denne pelargonmainien slo ut, og jeg endelig skjønte at terrakotta var akkurat som skapt til den planten, ja da var det gjort. Endelig kunne jeg valse rundt på loppis og bruktmarked i hvileløs leting etter potter i alle størrelser og fasonger.

Og med det kom også interessen for hvor forskjellige disse pottene er.

Man har de nye man får kjøpt på hagesenterne, de er ofte jevne og fine både i farge og leire.

Noen ser man er gamle, de har stempel og mange har søte små stetter bunnen av pottene. Hovind en av de gamle fabrikkene som laget terrakotta, og de kan man finne på loppis, hvis man er heldig. LOG, er jo et annet merke.

Noen av de som har stempel i bunnen er også nye, her er en fra Danmark

Noen av de gamle er også støpt med mye stein i, da blir de røffe i finishen, og man kan se steinene også.

Noen er laget i lys leire, og ikke minst kommer de jo i alle størrelser, noen er jo bare bitte, bitte små, egner seg vel kun til miniatyrkaktus...;)

Jeg synes de er fine når de får litt patina og elde på seg. På gamle potter så kommer det av seg selv, men vil man jukse litt kan man smøre potten inn med yoghurt, så vil det danne seg et slags patina lag (har aldri prøvd selv)

Og skulle man bli forferdelig lei av alt dette brune, ja så har man mulighet til å lage en liten vri selv. Her har jeg bare sprayet med hvit bilakk og tegnet med spritusj ;)

Frost!

Nå er det liksom ugjennomkallelig slutt, varmen måtte gi tapt og frosten kom med sin kalde klare lust og pustet på alle alt levende ute. Ennå er plantene pene med sine rimede blomster og blader, men så fort solen kommer nå vil de falle sammen og gi tapt for iår.

Det er noe rart med den første frostnatten, det skaper en ny hage. En hage uten så mye grønt, men pen uansett med sine bare kvister og mørke jord. Her er noen bilder tatt imorgens før solen steg opp :)

Gml drivhuset ferdig isolert og med sine hyberlboere på plass :)

Ja, for nå er alle hybelboerne til det gamle drivhuset kommet på plass. Bobleplasten er iorden, varmovnen er på og lyset er satt på automatisk timer. Det er så godt å senke skuldrene litt, og tenke at ja, nå kan kulda og vinteren komme (selv om jeg overhodet ikke har lyst daa)

Jeg pleier å holde mellom+ 7-+15 grader i drivhuset, det er sjelden under 5+. Bruker varmovn med føler, som stort sett står på 400w. Blir det veldig kaldt må jeg opp i 700w, så dette er ingen kraftprøve for strømregningen ;) Lys i gamle drivhuset er 58w lystoffrør, det er nok litt lite, men med mye soldager så går det bra. Ifjor vokste mine planter fint i det lyset.

I lysthuset har jeg lystoffrør 38w over hver hylle, altså 5 armaturer+ varmovn på 700w. Men ennå har jeg ikke fått opp bobleplast der, så det er grunnen for at jeg må ha ovnen på såpass. Iløpet av uken kommer plasten på plass, og da regner jeg med at ikke det blir mere strømbruk der, siden gulvet der er isolert + at taket er 6mm kanalplast. I mitt gamle er alt glass.

Ikveld må jeg bre over mine digre engletrompeter, 2 stk trær som er over 2 m høye. De skal kjøres på henger til en venninne som har et kjellerrom hun ikke bruker. Der får mine to campere i vinter (heldigvis)

Idag kom også en venninne av meg med en kjempe av en `mint scentet rose`, den hadde blåst ned i stormen inatt, og hun hadde ei heller plass til den inne. Ville jeg ha den så var den min, og selvsagt var det ikke nei i min munn. Den er jo bare kjempeflott!

Urter og pelargoner.

Ja, for nå er urtestiklinger for neste år tatt. Prøver å ta stiklinger av de urtene som ikke er helt vinterherdige. Er jeg heldig så klarer de ute vinteren, og hvis de ikke skulle overleve, ja så har jeg stiklingene. Uansett så kommer de til nytte, enten i mine bed, eller i andres ;)

Appelsin og ananas salvien er også så god, så den tar jeg ingen sjanse på å miste .

Også er jeg igang med neste års pelargonstiklinger også. Har tatt endel av de store plantene, og ikke minst de engelske og uniquene som ofte trenger minst et par mnd rotningstid. Planen er at så fort de har rotet seg så skal de ut i det gamle drivhuset, hvor jeg har plantebrett hengende under taket til disse "småbabyene". Der blir det masse lys,og passe temperatur, slik at de ikke blir noen rangletet småplanter. Jeg håper dermed at alle stiklingene er flytteklare i desembermnd, for de skal jeg starte med såingen, og trenger nok det meste av plassen på planterommet inne :)