And the winner is…..?

Altså jeg kunne jo godt tenke meg å gi dere egg alle sammen, men så hyggelige tilbakemeldinger så får man nesten dårlig samvittihet over å måtte trekke bare 1…eller som Otto og jeg ble enige om, vi trakk nemlig 2 . Otto var den som sto for trekkingen, og han gikk til verket med stor iver og glede. Og ut av bollen kom disse to lappene, som man ser at Otto tatt et lite “jafs” av begge to ;)

Så grattis til Monica og Elsa, så fort dere sender meg adr deres på denne mail adr epelargon@gmail.com , så skal jeg få avgårde eggene til dere. Håper dere blir fornøyd :)

Evt kan også adr sendes pr pm på Hagegal også, Lizzi er mitt nick.

Helgen har ellers blitt brukt til litt mer prikling, ompotting og ikke minst årets første loppis. Mine vrap får komme i nesten innlegg *ler*, for det ble selvsagt kjøpt noe ;)

Så tilslutt må jeg bare takke alle sammen for alle de utrolig koselige komentarere. Som sagt har jeg nesten dårlig samvittighet over å bare dele ut to egg, jeg skulle gjerne ha delt ut 24 :) Ha en flott dag videre , også får dere hvertfall en nettklem samtlige bloggvenner :)

Hvem vil ha egg…;)

Det var denne snøen da..skulle det ikke bli vår??

Men været får vi jo ikke gjort stort med ingen klagetelefon, og ei heller et offentlig kontor med lang ventetid og sende sine beklagelser til. Selvsagt kan jeg jo klage til meterologiske, men siden jeg ofte treffer den godeste Gislefoss i butikken, ja så får jeg heller være snill og la slikt være. Ordlyden i et slikt klagebrev ville jo sikkert ikke blitt hverken høflig eller pent *ler*

Så hva gjorde så undertegnede når værgudene skulle spille en et puss, jo hun søkte tilflukt i hulen, hvor nye egg ble til. Ja, gir ikke dette været seg snart, kan jeg starte klekkeri,  hønseri eller noe annet eggende..;)

Dessuten laget jeg et par småbrett, kan brukes til enten lys eller servietter, eller kanskje til litt påskegodt (det som ikke får plass i egget *ler*

Man blir kreativ av en hobbyhule og en lydbok, akurat nå hører jeg på Carl I Hagen sin siste bok, Ærlig talt. En god bok, lest av forfatteren selv. Siden jeg er politisk engasjert så liker jeg denne type memoarer, det er alltid artig å høre om politiske konflikter gjennom de som har vært midt oppe i det. Boken som jeg hørte før denne var Prosessen av Gerd Liv Valla, også er sterk og intressant bok. anbefaler begge to, og gjerne i lydbokform, siden forfatteren leser sine bøker på begge disse to. Det blir mer levende da, føler jeg

Så mens politiske intriger og krangler utspiller seg, sitter jeg med mine egg, litt maling og en bunke servietter og storkoser meg. Ifølge min datter er jeg både blitt et serviettdyr og serviettpusher..siden jeg MÅ lete igjennom alle servietthyller jeg går forbi, og også siden jeg har byttet endel med andre. Dermed ble betegnelsen “pusher” legitimert, mener da min tenåringsdatter *ler*

Jeg har jo også erkjent idag at det er veldig mye egg som har blitt til. Selv mine barn som selvsagt er intressert i alt som kan fylles med snop, har kommet til at SÅ mange egg…ja det trenger vi da ikke..hmm

Derfor har jeg bestemt meg for å dele ut et egg til dere bloggvenner også, hvertfall trekke ut en av dere som skriver en kommentar under dette innlegget  i en spennende trekning *ler* (spennende for meg hvertfall). Det er jo påske, og hvem sier at påskeharen ikke kan komme med postbudet også ;)

Så skriv en hilsen, kanskje det blir deg som ender opp med et egg i postkassen. :)

Egget blir et av disse som ligger her…dette er nemlig resultatet etter alt dette snæværet siden januar..Sånn kan det gå!

Det er forøvrig lov å ønske seg hvilket av eggene man kunne tenke seg i innlegget (hvis man har blinket seg ut et spesiellt da ;) Hvis ikke blir det opp til påskeharen og bestemme ;)

Grønne gleder, og gode venner.

Grønne gleder , ja det er vel ordet som passer til dagens innlegg. Ja, for man treffer så mange hyggelige mennesker over en kopp te, og litt blomsterprat. Igår var en dag full av slike grønne gleder, først et formiddagsbesøk av min gode venninne gjennom mange år, og som attpåtil kom med verdens vakreste pelargonduk, som hun hadde sydd til meg. Kan man bli annet enn både rørt og glad, neppe!    

Det er jo så vakkert dette stoffet, nytt av året så vidt jeg skjønner. Og kjøpt i Oslo på Kathrines Quiltestue.

Og når hun  t.o.m har klart å bli like pellis-frelst som undertegnede, ja da er det ingen sak. Duken  kom på i lysthuset, og idag har jeg inntatt min morgente på ny og fin duk, og sammen med pelargoner og P4 på min gamle radio. Det er ingen sak å leve da!

Dessuten kom det plantepakke igår. Denne gangen fra Hilde Gunn fra Vanse. Jeg må bare innrømme at plantepakker er nesten mer gøy en julepakker. Man kan nesten ikke få av papiret fort nok, og begynne å undersøke hva som er med av grønne skatter. Og i Hilde Gunn sin pakke var det mengder av de!!! Jeg ble vel helt ellevill da jeg avduket den ene etter den andre. Og noen t.o.m med blomster, wow!!! Stemningen sto en stund i taket. 

Idag har alle fått potter om røttene, og blitt bært med stor forsiktighet til lysthuset, ja for det er glatt på veien din, og tenk om jeg hadde falt…skrekk og gru!!

Når kvelden kom banket det et nytt besøk på døren. Anne fra Pellisnettet kom innom, første gang på besøk her, og det var utorlig hyggelig å treffes. Det er jo en av “bivirkningene” av plantegalskapen, alle de kjempehyggelige menneskene man treffer. Det ble nok en runde med te og litt og bite i i lysthuset, og praten gikk helt til mørket kom. Stiklinger fikk ny eier, og jeg håper selvsagt på mange flere slike koselige besøk.

Idag har jeg nytt solen, og dagen. Ja, for snøskyer er igjen på vei…skal et aldri ta slutt????URK!

Men jeg har hvertfall vår i lysthuset, med ny duk og nye grønne beborere, ja så jeg velger og overse både sneskyer og andre lymske værfenomener, her skal bare lykken herske!

Sitronplanten min.

Jeg er en svoren pelargonsamler, og hvordan kan man bli så “gal”, vil noen si..?                 Hva er det med denne blomsten som fenger , ikke bare meg med mange, mange andre. Jeg vil tro at vi har alle vår historie bak “galskapen”, noen fordi det er så mange vakre farger, noen fordi det er tøffe planter, de tåler mye. Og noen er som meg, de har en helt egen grunn for “galskapen”

Min galskap startet med en gravolens, eller sitronplante , som jeg kalte den. Jeg kan huske at min mormor, som iår ville ha fylt 102 år, hadde en slik plante, sammen med mange andre “vanlige” zonalepelargoner. Jeg husker den deilige duften, og kunne snuse på den i mange gode stunder i barndommen. Mormor bodde på et småbruk, med trekkfulle vinduer, ja jeg tror t.o.m at det trakk tvers igjennom veggene. Det var vel ikke noe isoleringsforskrifter den gang ;) Men der i vinduspostene bodde altså pelargonene, lange og ranglete var zonalene, men “min” sitronplante, ja den var alltid tett og fin.

Den skulle være fin mot både fluer og annet utysker, dessuten var det vel den tidens luftfrisker.

Da min mormor døde i 1983 arvet min mamma sitronplanten. Den var en tøff plante, og var vel den eneste planten + noen kaktuser ,som overlevde en forflyttning fra trekkfulle vinduer, til tett leilighet. Og 20 år senere da min mamma døde, ja da ble planten min. Den hadde jo vært fornyet flere ganger. Det er jo det fine med denne planten, blir den stygg, så klipp toppen av den og lag nye, flotte planter. Også kan man kaste den gamle, hvis man ønsker.

For meg ble planten spesiell, det var jo noe levende som gikk i arv, og ikke minst hadde jeg så gode minner til duften. Og minner er jo viktig når man mister.

En gryende hageinteresse hadde også vokst frem i disse tider. Og i et hageblad leste jeg  at denne sitronplanten fantest i mange forskjellige dufter..ja det var t.o.m en pelargon. Selv det visste jeg ikke dengang. Undertegnede fikk “blod på tann”, og med lys og lykte ble det lett i blader og tilslutt internett. Og hva fant jeg? Jo, et levende miljø med andre som var intressert i samme planten, og ikke bare det, folk som hadde masse forskjellige typer, både med og uten duft. Det var som en åpenbaring.

Men tilbake til sitronplanten min. Den heter jo Gravolens, eller som svenskene kaller den Dr Westerlund hälsoblomma.                               Den har blitt oppkalt etter Dr Ernst Otto Theodor Westerlund (1839-1924) ,som hadde sin legepraksis i Enkjøping, Sverige.

Han mente at denne planten var helsefremmende, alle burde ha en i sin stue, ja aller helst på soverommet. Ikke minst var det viktig å ha den i sykerom, siden han mente at denne virket inn positivt på helbreden.  Han selv hadde alltid et eksemplar på sitt kontor, og kanskje han holdt seg friskere av den, hvem vet.

Men helsen har hvertfall ikke vondt av planter, det gir ofte ro i sinnet, og i dette tilfelle er det også en god opplevelse for nesen.

Dette er min lille historie om sitronplanten, Gravolens eller Dr Westerlund. Kanskje det er flere som nå tenker at dette er en plante å ha i sitt nærvær. Kanskje den godeste legen hadde rett i sine teorier, hvem vet..;)

Lysthuset våkner.

DET VÅÅRES!!!

Det finnes vel ikke bedre tider enn når vannet drypper fra takrennene, snøen synker sammen, og små jordflekker atter kommer tilsynet. Det er nesten som man ser ting på nytt igjen, oppdager nye småting man har glemt fra ifjor.

I lysthuset vokser det og gror, og fler og fler pelargoner kommer med blomster. Idag har jeg vært ute å skrudd på en klaff på mitt gamle klaffebord fra pappas barndomshjem. Det er noe med roen rundt dette bordet, jeg kan husker det siden jeg var liten  jente, og jeg er utrolig glad for at det havnet hos meg da pappa døde. Klaffen måtte på for nå ser jeg at det både vil bli mere tedrikkingt der ute, dessuten er det masse små plantebabyer som skal både til lysthuset, og til det gamle drivhuset mitt. Ja, så da tar man i bruk den plassen man har. Jeg er nesten helt overveldet over alt som har spirt, masse pelargonfrø har kommet opp, ja t.o.m frø som jeg har krysset frem selv, gjett om det er ei som går en spennende sommer i møte. Tenk om jeg klarer å få frem en ny pelargon som vil være vakker nok til å beholde..*drømmer*

Ellers har jeg jo sådd masse annet også, litt i puljer siden januar mnd. Sålisten skulle jeg jo være SÅ flink å oppdatere…men det er så mye å gjøre, og så liten tid. Trøsten er at alt blir kladdet ned i min gule hagebok, så dermed er det notert, jeg må bare føre inn på pclisten også. Det blir vel noen regværsdager hvor slikt kan bedrives.

Spennende har det nok også vært for min mann, som idag har gått Birkebeinerrennet. Snakk om spreking! Jeg har ikke hørt noe fra han ennå, men i mål er han nok, og nå er han sikkert igang med å få i seg et godt måltid og hvile litt ut. Undertegnede er spent på å få en tlf fra han ikveld.

For de som er intressert i litt bilder av lysthuset, ja så kommer de her. Synd det ikke er lukt på bilder også, for det lukter så godt av sol og pelargoner og grønnsåpevasket gulv der inne..herlig!!!

Eggggggggg…..

Nå er det jo lenge siden siste eggoppdatering *ler* Nå hører jeg nesten ut som en fruktbarhetstest..Men for de som leser bloggen min så vet man jo at det handler om påskeegg ;) . Jeg lager jo mine egg, egg som kan brukes til å fylle f.eks gotteri i. Snart er det jo påske også, så da passer det jo enda bedre.

Dagens egg er litt forskjellig, jeg er jo stadig på jakt etter nye servietter som kan brukes til decopagedekorasjon på eggene.

Og her var noen av mine siste serviettkupp, brukt som dekor på mine egg :)

Litt mimring…

Uff,  jeg kan jo ikke annet enn være litt flau over manglende innlegg i bloggen min. Det er liksom ikke så mye å skrive om egentlig, kan jo ikke skrive om frø, såing og jord i hvert eneste innlegg heller. Våren venter jo også på seg, så dermed kan man bare glemme å lete etter den første sneklokken, eller scilla.. Men jeg driver da med mitt om dagen, litt såing, litt gjestebud i lysthuset, som alltid er kjærkommet, og litt vanlige hverdagsting. Ja, for det er jo flest hverdager, også her i heimen.

Idag har huset blitt skuret, papegøyen har badet og mannen, ja han forbreder ski til Birke`n om 1 uke. Det diskuteres skismøring, løypestruktur og masse annet som ikke undertegnede skjønner stort av. Jeg er nemlig ingen ski-person. Jeg kastet nemlig mine treski, Trysil-Knut, på Bårlijordet etter skidagen i 6.klasse. Og det var siste skidag, og ikke minst siste gang jeg hadde ski på beina. Skidagene på ungdomskolen ble tilbrakt på pilketur, med bomullsnøre og appelsinbåt i enden. Nei, jeg skal vel ikke påstå at man var en ivrig fisker  i de tider, men det var 100 ganger bedre enn å gå på ski *ler*

Det ble visst litt mimring idag, hyggelig det også i en blogg. Faktisk må jeg trekke på smilebåndet selv når jeg tenker på både skikasting og ikke minst pilking med appelsinbåt.

Jeg gleder  meg som sagt til våren, så derfor får jeg legge ut et bilde av hva som snart kommer, nemlig blomster og sol. Her er bilde av en av mine mange papaver, eller valmuer fra ifjor. Denne heter Danish flag, en fantastisk blomst!