Idag har det vært “hette av” og “hette på” dag, regn og sol om hverandre, og man merker at høsten setter grepet sitt dag for dag. Da er det godt å kunne rusle i hagen, høste noen av mine gode, gamle Åkerøepler og trylle frem en eplekake med oppskrift brukt i generasjoner her i heimen.
Så nå dufter det eple, kanel og varm kakao i huset, og ute kan det bare regne og blåse, for inne er det bare kos å være, hvertfall akkurat nå :)
Ja, den tanken har faktisk slått meg når jeg kom på vårt lokale hagesenter, og hva hadde de ikke greid å trylle frem, jo nye pelargonservietter. HURRA!!!!
2 pakker ble sporenstreks handlet, men ved nærmere ettertanke så har jeg lurt på om de ble veldig lei av maset mitt om servietter med akkurat det motivet *ler* Nå kjenner jeg ei av jentene som jobber der, så imorgen den dag (håper hun jobber da) skal jeg ta turen og takker skikkelig for at de har klart å oppfylle ønske mitt. Såpass må man gjøre når man er så heldig :)
Neida, her er det ikke snakk om et nytt maritimt uttrykk. Nei, her er det snakk om Hoya, porselensplante på godt norsk. Disse hardføre og flotte stueplantene som tåler det meste, og som ikke minst passer så godt i den ene gamlestua mi.
De fleste av mine hoyaer har ikke navn, (dessverre) men jeg håper kanskje at noen kloke hoder der ute i nettverden kan hjelpe meg med navnene på noen av disse hoyaene. Drar dere kjennsel på noen så kom gjerne med forslag, alle navn mottaes med store takksigelser ;))
Denne (over) er Hoya Bella.
(over) Hoya Carnosa
Denne (over) er Hoya lancunosa
(over) Hoya shepherdii
Jeg er stadig på let etter flere hoyaer (kan det være en ØRLITEN dille på gang? ). Kanskje noen bloggvenner har en stilk de kan klippe av, hør av dere itilfelle, og undertegnede vil bli overlykkelig, og antagligvis rope HIPP OG HOYA!!!! Nye bytte- hoya-venner, det hadde jammen vært saker, yuhuuu…
Jupp, det mener herren og fruen i heimen. I god tid før sommeren bestemte vi at nå skal 2.etg i garasjen ryddes. 2 dødsbo etter foreldre har havnet der, man orker jo ofte ikke å kaste og rydde når man har mer enok med å sørge. Men nå fant vi ut at tiden var inne for en storaksjon på ryddefronten. Vi bestemte oss for rydding alà Hummelvold, alt skulle bæres ned i 1 etg, tanken var jo at man ikke gidder og bære formye opp igjen. Lurt, var herren og jeg skjønt enige om!
Som sagt så gjort, 2 uker ble satt av, og jammen ble det ryddet. 3 tilhengere gikk på fyllinga, 1 henger på loppis, 30 poser klær og div annet tekstil til Fretex. Noe ble gitt bort/solgt på Finn, og noe gikk til venner og bekjente som ville ha. PUH, DET var jammen godt.
Det er som man renser både hue og sjela, og kan endelig nyte de tingene man ønsker å ta vare på. Det ble noen minneskuffer, gamle foto, mine gamle hårlokker som mamma hadde tatt vare på fra jeg var liten jente. Mine første sko, herrens første cowboydrakt, i det hele tatt mye koselig vi kan ta frem hvis vi ønsker oss en tur ned memory lane… Derfor hevder jeg at rydding er mentalhygiene, det gjør like godt for sjelen og hodet, som for rommene. Igjen er det orden i garasjen, og det nytes i fulle drag!
En både kjær og god venn, døde brått og brutalt av hjertesvikt, som lyn fra klar himmel. Jeg vet at han alltid vil være rundt sine,i tankene og minnene.
Sorg er jo en prosess, en prosess hvor man skal igjennom sjokket , bearbeidelse ,så tilslutt takknemlighet over et levd liv og ikke minst at man har fått lov å kjenne personen. Jeg vil minnes min venn i takknemlig, og jeg vil kjenne på at jeg har vært heldig som kan få lov å kalle meg hans venn.
Det skrives jo også så mye om familievold, og familietragedier også om dagen. Og et nært vennepar av oss opplevde vel alle foreldres mareritt at deres datter ble drept av sin tidligere kjæreste i februar iår. Idag ville Marit vært 21 år, men istedenfor å kunne klemme sin datter og gratulere henne med dagen, ja så må vårt vennepar gå til en grav og minnes Marit der. Idag faller også dommen for han som tok livet hennes, jeg håper at det hvertfall er noe rettferdighet i den, og at straffen blir streng. Å ta et ungt liv, attpåtil en ung mors liv er utilgivelig og ubegripelig. Et normalt sinn vil aldri kunne forstå en slik handling.
Jeg bruker dette innlegget og denne dagen til ettertanke over de som ikke er lenger med oss, samtidig så sender jeg over gode tanker og klemmer til alle som sliter med en sorg i disse dager.
Neida, hun lever i beste velgående, muligens har hun blitt litt lat, for blogginnlegg har det blitt skrint med denne sommeren. Ikke fordi jeg ikke har hatt noe å medele, neida, men jeg har heller blitt bitt av latmarken. Men ikveld kom plutselig skrivelysten ramlende ned i undertegnedes noe rotete hodet, og da var det best å skride til tastaturet med en eneste gang, ikke et øyeblikk og miste, handling var essensielt for latmarken plutselig kunne finne på å sette tennene i fingertuppene mine igjen, puh,.,.
Hva har så denne damen gjort i sommer? Vel, for de som måtte lure så har hun stullet rundt med sine pelargoner, sine tomater og ellers i hagen sin. I dammen har fiskene plutselig bedrevet med usedlige ting, ja for det har dukket opp hauger og lass med yngel. Ja, jeg påtar meg skylden, jeg har sviktet i seksualopplæringen for mine fisk, ei heller har jeg informert om p-pille bruk. Vel, så her sitter man da, med dammen full av unger, og morro er det lell..
Pelargonene har oppført seg skikkelig i sommer, ingen har bestemt seg for å bli syke, ingen som har bestemt seg for å “legge på røret”, dermed er det fryd og gammen på min overbygde veranda bak huset. Herren får fortsatt ikke plass der, ja det gjør knapt nok fruen også. Stolen måtte nemlig ofres, så nå er det bare ståplasser igjen hvis man skal beundre sine små plantebabyer. Vel-vel, det er jo ikke sundt å sitte formye, det ble motto på pelargonverandaen. I lysthuset regjerer coleusen, og det har blitt noen stykker i sommer. De er jo SÅ fine, med du verden så sære også. De er lissom bare fine en stund, også må de fornyes med stiklinger, de er helt klart ikke noen seniorplanter, de fleste av de når vel ikke senioralder engang, hvertfall ikke med skjønnheten i behold..
Undertegnede har også vært papegøyereservemamma i sommer. 2 stk papegøyer har vært på ferie i heimen, 1 senegal og 1 konge aleksander, herlige fugler begge to. Otto derimot mener at de har vært mer hår i suppa, plutselig var det fler som bråket mer enn han, og DET skulle han ha seg frabedt. Jammen freste ikke den ene papegøyefrøkna også til han, og dermed var hele hans manndoms stolthet falt i biter og knas, det vil nok ta tid og bygge opp den selvtilliten igjen. Men han er mann, og alle vet jo at menn og selvtillit, ja det er som synonymer og regne, hvertfall her i heimen.
Jeg har jo også fått et anfall av tomatsyken, nei jeg har ikke begynt å rødme igjen, neida jeg har jo fått tomatdilla. Har jo 20 forskjellige typer tomater i glasshuset iår, frø blir tatt av alle (de er nemlig gamle frøekte typer), og jammen har jeg ikke også klart å bestille frø fra nye frøekte typer (såkalte Heirloom sorter) så sitter jeg her da med tomater til langt over pipa. Med truende stemme blir alle i huset beordret til å spise MINST 5 tomater om dagen. Men man kan anta at selv det vil ikke holde tomatene i tømme. Nei, jeg trenger oppskrifter på ketchup, sauser, alt hva man kan gjøre med tomater. SOS,HELP NEEDED!!!!!
Den største tomaten hittill, og tomatmamma`s stolthet er en som veide 462 g!!! Det er tomaten sin det!
Og har du edderkoppfobi så styr unna siste dele av innlegget (advarsel gitt) For her kommer verdens vakreste edderkopp, en Korsedderkopp, fanget med linsen rett uten for døra vår igår kveld. Junior vurderte å slutte å gå ut når han så bilde av den, nei, han deler ikke sin mors begeistring for edderkopper ned *ler*
