Jeg er jo en av de som ofte rusler på butikken rundt 9-10 tiden på formiddagen. Ofte med all verdens tid, nyter litt fuglesang og kanskje rett og slett bare livet. På butikken er det stort sett ikke all verdens mennesker på denne tiden, men et lite utvalg av noen pensjonister, småbarnsmammaer med sin små håpefulle og ikke minst arbeidene håndverkere innom for å kjøpe sin lunsj.
Og det hersker nesten alltid fred og harmoni til man ankommer kassen. Ofte så er mye av betjeningen opptatt med vareoppfylling og sortering på disse tidlige morgentimer, og dermed så skjer det at det kun er en som sitter i kassen for å ekspedere kunder. Og dermed så blir det noen ganger litt kø. Når jeg skriver litt kø, så mener jeg litt kø. 2-3 mennesker med lite i sine handlevogner, og jeg tenker at dette går jo fort uansett. Det tenker somregel både håndverkerne med varmmatbegere i sin hånd, og ikke minst småbarnsforeldre med små ynglinger ofte ropene i sine kjøretøy.
Men hvem er det som ikke har tid, mon tro? Jo, det er pensjonistene. De starter å rope på betjeningen før de ankommer køen. Og der går det som “hakk i plata” til det evt. kommer en til i kassen.
Hvis det derimot ikke gjør det, ja da er det livsfarlig å være den som står foran denne meget aggressive personen i køen Jeg har fristet skjebnene noen ganger og har fått stempelmerke av vedkommendes handlevogn stemplet langt inn i skinken. Og det er som regel ikke én lett dytt heller, det er nærmest en konstant trykking uansett om man snur seg og tittet på vedkommende eller ei. Det er ingen tvil, her skal vi frem, Nitimen skal nemlig rekkes uansett hvor mange skinker vi skal stemple i.
Neida, jeg smiler nok mere av dette enn jeg blir sur. Det er fasinerende med mennesker som blir så opptatt av sitt eget at de ikke tar tiden til å se rundt seg, smile, hilse og bare nyte dagen og øyeblikket. Men jeg får jo noen innspill til noen skriblerier her, så noe godt kommer det jo ut av dyttingen *ler*
Og til slutt må jeg ile til for ikke å få alle pensjonistene på min hals, at dette gjelder sikkert bare en bitte liten prosentdel av dere. Det er bare det at den bittelille prosentdelen både høres og kjennes så godt på kroppen .
3 kommentarer:
Ja, det er merkelig med pensjonister. Det er dem som er mest bitter når ting ikke går deres vei. Det er dem som er frekkest når det er noe gratis å få. Det er dem som vifter vilt med stokk og staver når enn kjører litt for nær gangfeltet. Vi har dem på Lillehammer også. Ja, de er fasinerende:))
Ja det er rart hvor dårlig tid de har det som som regel har all verdens tid. Jeg kjenner noen av dem ...
Hørte om noen tilårskomne damer som var på salg ikke så langt unna her jeg bor. Dette er noen år siden, men likevel....De slo hverandre med håndveskene, brukte albuene, paraplyene og det de hadde for hånden for å komme først ;))) Ubetalelig, men god underholdning!
Legg inn en kommentar