Jeg har en forkjærlighet for kirkegårder, det er noe med roen på slike steder som tiltrekker meg, og jeg liker å kunne hente nye krefter på slike steder.
Jeg liker å se på gravsteiner, ser på navn, stein, planter fabulerer om hva slags mennesker som ligger der. Hadde vedkommende et godt liv, ble det et kort liv, eller ble det et langt og innholdsrikt liv? Er det pårørende som passer på, planter, tenner lys, eller er det en ensom sjel som ligger der? Alt dette kan jeg gå og gruble på på mine turer.
Den fineste gravplassen jeg vet om er der mine foreldre ligger. Noen vil vel sikkert si at da er man inhabil, man har jo sine kjære der, men for meg er denne kirkegården så vakker også p.g.a naturen rundt.
Det er en forholdsvis ny gravlund, laget i 2002, og der har man lagt vekt på å ta vare på all den naturen som var der før det ble en kirkegård. Det er skogsområder mellom gravplassene. Det er små plasser med få graver, ingen er kvadratiske. Og alle veiene der er med kruver, ingen er rette.
Alt dette er med på å gjøre det til et vakkert sted. Det er masse natur der, liljekonvallen, hvitveis, blåveis finnes det mengder av i skogkanten som går rundt alle gravstedene. På sommeren er kantene fulle av sommerengblomster, og bare det er en dekorasjon for alle gravstedene der.
Fuglelivet er stort, og man ser alltid en eller annen flott fugl når man går der. Idag så jeg en herlig hakkespett. Elg og rådyr kan man også treffe, i det hele tatt er det en naturopplevelse og rusle rundt der, og ikke bare en tur bland hauger av gravstøtter.
Går man litt inn i skogen som omringer området finner man minner fra gammel tid. Gammelt rusten gjerde, rusten piggtråd på toppen, og gamle stier. Her og der har barn laget kunstneriske hytter, og man kan ane at her har mange hatt det gøy. Og alt dette rett ved en kirkegård, fint synes jeg da blir døden også noe som er naturlig, også for barn.
Vel, dette er hvertfall for meg et rekrasjonsted, et sted for ettertanke og hvile, og ikke minst et sted for å hente nye krefter igjen.
10 kommentarer:
oj, jeg fortåår godt, at du liker dette stedet ;-)
Gravsteder har ofte en ro over seg som man ikke finner noe annet sted.
Jeg var nettopp på en gammel kirkegård og lot meg fascinere av stedet. Jeg kjente ingen navn, men gikk likevel og leste på alle steinene.
Så unikt å beholde noe av den opprinnelige vegetasjonen rundt.
Og jeg som får høre jeg er så rar som oppsøker kirkegårder. Godt å se at flere finner roen der. :) (Ja, nå mente jeg andre høyst levende personer, altså!)
Merkelig...jeg har akkurat de samme tankene som deg når jeg går på en kirkegård. Jeg er faktisk litt tiltrukket gamle kirkegårder, og da kan jeg stoppe opp ved hver gravstein, og lese navnene, og tenke og fundere over hvilket liv personen hadde.
Jeg synes alle sammen liksom fortjener det...at noen tenker på dem, selv om det kanskje er over 100 år siden de gikk bort..
God kveld i stuen Elisabeth :)
Jeg er helt enig med deg, det er en helt spesiell ro på en kirkegård, et sted for å minnes, la tankene flyte, et sted man med sikkerhet kan ha ro rundt seg..
Naturen rundt gir en ekstra god rohet, nydelige bilder av naturen rundt!
Klem til deg..
Jeg er også veldig glad i gamel kirkegårder. Da rusler jeg også rundt å lager historier om dem som ligger der. Dette var en vakker kirkegård.
For en nydelig plass,forstår godt at det er et sted der du kan tenke og slappe av!! Godt å se at det ikke er bilvei ved alle gravplasser.
Er helt enig. Gravplasser er flotte og rusle på:) Sjøl jobbet jeg to år på en kirkegård i Oslo, en flott jobb! Og mye skøy:)
Tenk bare på alle titlene mennesker hadde før? Sånn er det ikke lenger.
Går ofte tur til kirken ca 1 km unna her. Den ligger nesten i fjæra, og utrolig utsikt over Trondheimsfjorden.
Flotte bilder av naturen. Ha en toppers dag!
:)
Jeg skjønner godt at du liker å være her. Og det er jo bra at det er et hyggelig sted, i stedet for de fæle en ser på film.
Legg inn en kommentar