onsdag 8. oktober 2008

Historien bak...

Jeg har lyst til fortsette litt om terrakottapotter, og litt om undervann skålene.

Helt ut til midten av 1950-tallet ble mange slike potter dreiet for hånd, og en pottelager på 1920-30 tallet måtte dreie ca 400 potter om dagen for å gå med fortjeneste, og ikke minst for å kunne konkurrere med de store fabrikkene som presset slike potter. På mange av de gamle pottene kan man se både fingermerker og signaturer i bunnen, små detaljer som viser at dette er en håndreiet potte.
På 1800-tallet måtte stort sett folk lage pottene sine selv. Det kunne være en neverbit som ble sveipet rundt en treplate til bunn. Eller tomme blikkbokser som man laget hull i med spiker, og dermed ble det en blomsterpotte. Oppfinnsomheten var stor! De rikeste den gangen hadde håndlagde terrakottapotter, men det var på 1800-taller forbeholdt de med penger.

Idag får man jo kjøpt terrakottapotter og matchende undervann skåler, de finnes både i leire, men også i plast. Men fra gammelt av var det vanligst å bruke sine gamle kaffeskåler, for det ble alltid noe kaffekopper som "gikk" i oppvasken, og skålene til de ble da brukt som undervann skåler. Jeg er en romantiker, og ikke minst veldig glad i historie, så her går det i gamle kaffeskåler. Og akkurat som med terrakottaskålene, så er loppis det steder jeg tråler for å finne de ensomme skålene, skåler som har mistet sine kopper, og som da for de fleste av oss er redusert til søppel.

Jeg synes det er like gøy hver gang jeg finner en gammel skål som jeg kjenner igjen. Kanskje hadde mormor et slikt service, kanskje vi hadde slike i mitt barndomshjem, uansett, minneverdien er stor selv for dette.



Kanskje noen av dere kjenner igjen en skål her ;)



Og det er jo vakkert med en gammel potte, pent plassert på en gammel skål. Og ikke minst med en plante som pelargonium i potten. Alt har sin historie, en historie som går flere hundre år tilbake. For en "nerd" som meg...fantastisk!

tirsdag 7. oktober 2008

Terrakotta potter.

Jeg har alltid hatt en forkjærlighet for terrakottapotter, men før jeg startet å samle på pelargoner synes jeg nok de var mere pene å se på , enn praktiske i bruk. De tørker fortere opp en vanlige plastpotter, og som ung voksen var ikke blomstervanning høyest på prioriteringslisten *ler*

Men når denne pelargonmainien slo ut, og jeg endelig skjønte at terrakotta var akkurat som skapt til den planten, ja da var det gjort. Endelig kunne jeg valse rundt på loppis og bruktmarked i hvileløs leting etter potter i alle størrelser og fasonger.
Og med det kom også interessen for hvor forskjellige disse pottene er.
Man har de nye man får kjøpt på hagesenterne, de er ofte jevne og fine både i farge og leire.



Noen ser man er gamle, de har stempel og mange har søte små stetter bunnen av pottene. Hovind en av de gamle fabrikkene som laget terrakotta, og de kan man finne på loppis, hvis man er heldig. LOG, er jo et annet merke.
Noen av de som har stempel i bunnen er også nye, her er en fra Danmark


Noen av de gamle er også støpt med mye stein i, da blir de røffe i finishen, og man kan se steinene også.



Noen er laget i lys leire, og ikke minst kommer de jo i alle størrelser, noen er jo bare bitte, bitte små, egner seg vel kun til miniatyrkaktus...;)

Jeg synes de er fine når de får litt patina og elde på seg. På gamle potter så kommer det av seg selv, men vil man jukse litt kan man smøre potten inn med yoghurt, så vil det danne seg et slags patina lag (har aldri prøvd selv)

Og skulle man bli forferdelig lei av alt dette brune, ja så har man mulighet til å lage en liten vri selv. Her har jeg bare sprayet med hvit bilakk og tegnet med spritusj ;)

mandag 6. oktober 2008

Frost!

Nå er det liksom ugjennomkallelig slutt, varmen måtte gi tapt og frosten kom med sin kalde klare lust og pustet på alle alt levende ute. Ennå er plantene pene med sine rimede blomster og blader, men så fort solen kommer nå vil de falle sammen og gi tapt for iår.
Det er noe rart med den første frostnatten, det skaper en ny hage. En hage uten så mye grønt, men pen uansett med sine bare kvister og mørke jord. Her er noen bilder tatt imorgens før solen steg opp :)

søndag 5. oktober 2008

Gml drivhuset ferdig isolert og med sine hyberlboere på plass :)

Ja, for nå er alle hybelboerne til det gamle drivhuset kommet på plass. Bobleplasten er iorden, varmovnen er på og lyset er satt på automatisk timer. Det er så godt å senke skuldrene litt, og tenke at ja, nå kan kulda og vinteren komme (selv om jeg overhodet ikke har lyst daa)
Jeg pleier å holde mellom+ 7-+15 grader i drivhuset, det er sjelden under 5+. Bruker varmovn med føler, som stort sett står på 400w. Blir det veldig kaldt må jeg opp i 700w, så dette er ingen kraftprøve for strømregningen ;) Lys i gamle drivhuset er 58w lystoffrør, det er nok litt lite, men med mye soldager så går det bra. Ifjor vokste mine planter fint i det lyset.
I lysthuset har jeg lystoffrør 38w over hver hylle, altså 5 armaturer+ varmovn på 700w. Men ennå har jeg ikke fått opp bobleplast der, så det er grunnen for at jeg må ha ovnen på såpass. Iløpet av uken kommer plasten på plass, og da regner jeg med at ikke det blir mere strømbruk der, siden gulvet der er isolert + at taket er 6mm kanalplast. I mitt gamle er alt glass.

Ikveld må jeg bre over mine digre engletrompeter, 2 stk trær som er over 2 m høye. De skal kjøres på henger til en venninne som har et kjellerrom hun ikke bruker. Der får mine to campere i vinter (heldigvis)

Idag kom også en venninne av meg med en kjempe av en `mint scentet rose`, den hadde blåst ned i stormen inatt, og hun hadde ei heller plass til den inne. Ville jeg ha den så var den min, og selvsagt var det ikke nei i min munn. Den er jo bare kjempeflott!

lørdag 4. oktober 2008

Urter og pelargoner.

Ja, for nå er urtestiklinger for neste år tatt. Prøver å ta stiklinger av de urtene som ikke er helt vinterherdige. Er jeg heldig så klarer de ute vinteren, og hvis de ikke skulle overleve, ja så har jeg stiklingene. Uansett så kommer de til nytte, enten i mine bed, eller i andres ;)
Appelsin og ananas salvien er også så god, så den tar jeg ingen sjanse på å miste .


Også er jeg igang med neste års pelargonstiklinger også. Har tatt endel av de store plantene, og ikke minst de engelske og uniquene som ofte trenger minst et par mnd rotningstid. Planen er at så fort de har rotet seg så skal de ut i det gamle drivhuset, hvor jeg har plantebrett hengende under taket til disse "småbabyene". Der blir det masse lys,og passe temperatur, slik at de ikke blir noen rangletet småplanter. Jeg håper dermed at alle stiklingene er flytteklare i desembermnd, for de skal jeg starte med såingen, og trenger nok det meste av plassen på planterommet inne :)

tirsdag 30. september 2008

Mere rikdom..

Ja, for med gode pelargonvenner også over landegrensen så har jeg idag også fått en liten "gullskatt". Masse spennende frø, og ikke minst mange spennende planter (villarter), 1 asarna + 2 spennende hemmeligheter ;).
Jeg merker jeg blir mer og mer fasinert over pelargonvillartene, de kommer i så mange rare innpakninger, og har nesten en liten personlighet alle sammen. Lette å så er de også, og ikke minst har de sin skjønnhetsesong nå utover høsten og mot januar. Så når zonalene sturer litt, og savner sommer`n, ja så strutter villartene og kommer med masse blomster.

Men jeg har altså blitt enda litt rikere idag, og ikke minst truffet ei som er utrolig kunnskapsrik og har masse flotte planter.

Takk til deg Susann :)

søndag 28. september 2008

En kiste med gull eller...

..en balje med pelargoner.

Ja, for noen er jo gullet viktigst, men for meg er en bajle med pelargoner som det reneste gull. Jeg er så heldig at jeg har fått hente en hel balje full av de vakreste pelargoner fra Tove og Karl. Planter som ellers hadde havnet i komposten, men som jeg fikk lov å "arve". Fra før har jeg "arvet" masse spennende villarter fra de, så snakk om å være heldig å kunne få kjenne så snille mennesker.

Idag har alle fått ny potte, litt ny jord, og blitt plassert i det gamle drivhuset. Som nå er ferdig isolert, og lys og varme er på plass. Snart er alle plantene som skal inn, innendørs, og da først kan man senke skuldrene og si at nå kan høsten og vinteren komme for fullt. Men ennå må den gjerne vente, for jeg nyter de flotte høstdagene vi har hatt de siste dagene til fulle :)