Helt ut til midten av 1950-tallet ble mange slike potter dreiet for hånd, og en pottelager på 1920-30 tallet måtte dreie ca 400 potter om dagen for å gå med fortjeneste, og ikke minst for å kunne konkurrere med de store fabrikkene som presset slike potter. På mange av de gamle pottene kan man se både fingermerker og signaturer i bunnen, små detaljer som viser at dette er en håndreiet potte.
På 1800-tallet måtte stort sett folk lage pottene sine selv. Det kunne være en neverbit som ble sveipet rundt en treplate til bunn. Eller tomme blikkbokser som man laget hull i med spiker, og dermed ble det en blomsterpotte. Oppfinnsomheten var stor! De rikeste den gangen hadde håndlagde terrakottapotter, men det var på 1800-taller forbeholdt de med penger.
Idag får man jo kjøpt terrakottapotter og matchende undervann skåler, de finnes både i leire, men også i plast. Men fra gammelt av var det vanligst å bruke sine gamle kaffeskåler, for det ble alltid noe kaffekopper som "gikk" i oppvasken, og skålene til de ble da brukt som undervann skåler. Jeg er en romantiker, og ikke minst veldig glad i historie, så her går det i gamle kaffeskåler. Og akkurat som med terrakottaskålene, så er loppis det steder jeg tråler for å finne de ensomme skålene, skåler som har mistet sine kopper, og som da for de fleste av oss er redusert til søppel.
Jeg synes det er like gøy hver gang jeg finner en gammel skål som jeg kjenner igjen. Kanskje hadde mormor et slikt service, kanskje vi hadde slike i mitt barndomshjem, uansett, minneverdien er stor selv for dette..jpg)
.jpg)
Kanskje noen av dere kjenner igjen en skål her ;)

.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)

.jpg)
Og det er jo vakkert med en gammel potte, pent plassert på en gammel skål. Og ikke minst med en plante som pelargonium i potten. Alt har sin historie, en historie som går flere hundre år tilbake. For en "nerd" som meg...fantastisk!
