Helt ut til midten av 1950-tallet ble mange slike potter dreiet for hånd, og en pottelager på 1920-30 tallet måtte dreie ca 400 potter om dagen for å gå med fortjeneste, og ikke minst for å kunne konkurrere med de store fabrikkene som presset slike potter. På mange av de gamle pottene kan man se både fingermerker og signaturer i bunnen, små detaljer som viser at dette er en håndreiet potte.
På 1800-tallet måtte stort sett folk lage pottene sine selv. Det kunne være en neverbit som ble sveipet rundt en treplate til bunn. Eller tomme blikkbokser som man laget hull i med spiker, og dermed ble det en blomsterpotte. Oppfinnsomheten var stor! De rikeste den gangen hadde håndlagde terrakottapotter, men det var på 1800-taller forbeholdt de med penger.
Idag får man jo kjøpt terrakottapotter og matchende undervann skåler, de finnes både i leire, men også i plast. Men fra gammelt av var det vanligst å bruke sine gamle kaffeskåler, for det ble alltid noe kaffekopper som "gikk" i oppvasken, og skålene til de ble da brukt som undervann skåler. Jeg er en romantiker, og ikke minst veldig glad i historie, så her går det i gamle kaffeskåler. Og akkurat som med terrakottaskålene, så er loppis det steder jeg tråler for å finne de ensomme skålene, skåler som har mistet sine kopper, og som da for de fleste av oss er redusert til søppel.
Jeg synes det er like gøy hver gang jeg finner en gammel skål som jeg kjenner igjen. Kanskje hadde mormor et slikt service, kanskje vi hadde slike i mitt barndomshjem, uansett, minneverdien er stor selv for dette..jpg)
.jpg)
Kanskje noen av dere kjenner igjen en skål her ;)

.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)

.jpg)
Og det er jo vakkert med en gammel potte, pent plassert på en gammel skål. Og ikke minst med en plante som pelargonium i potten. Alt har sin historie, en historie som går flere hundre år tilbake. For en "nerd" som meg...fantastisk!

.jpg)
.jpg)
Hovind en av de gamle fabrikkene som laget terrakotta, og de kan man finne på loppis, hvis man er heldig. LOG, er jo et annet merke..jpg)
.jpg)
.jpg)
, og ikke minst kommer de jo i alle størrelser, noen er jo bare bitte, bitte små, egner seg vel kun til miniatyrkaktus...;).jpg)
, men vil man jukse litt kan man smøre potten inn med yoghurt, så vil det danne seg et slags patina lag (har aldri prøvd selv)

.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)

.jpg)


.jpg)

.jpg)
Har tatt endel av de store plantene, og ikke minst de engelske og uniquene som ofte trenger minst et par mnd rotningstid. Planen er at så fort de har rotet seg så skal de ut i det gamle drivhuset, hvor jeg har plantebrett hengende under taket til disse "småbabyene". Der blir det masse lys,og passe temperatur, slik at de ikke blir noen rangletet småplanter. Jeg håper dermed at alle stiklingene er flytteklare i desembermnd, for de skal jeg starte med såingen, og trenger nok det meste av plassen på planterommet inne :)



Jeg er så heldig at jeg har fått hente en hel balje full av de vakreste pelargoner fra Tove og Karl. Planter som ellers hadde havnet i komposten, men som jeg fikk lov å "arve". Fra før har jeg "arvet" masse spennende villarter fra de, så snakk om å være heldig å kunne få kjenne så snille mennesker.