Jeg har mistet en venn.

En både kjær og god venn, døde brått og brutalt av hjertesvikt, som lyn fra klar himmel.  Jeg vet at han alltid vil være rundt sine,i tankene og minnene.

Sorg er jo en prosess, en prosess hvor man skal igjennom sjokket , bearbeidelse ,så tilslutt takknemlighet over et levd liv og ikke minst at man har fått lov å kjenne personen.  Jeg vil minnes min venn i takknemlig, og jeg vil kjenne på at jeg har vært heldig som kan få lov å kalle meg hans venn.

Det skrives jo også så mye om familievold, og familietragedier også om dagen. Og et nært vennepar av oss opplevde vel alle foreldres mareritt at deres datter ble drept av sin tidligere kjæreste i februar iår. Idag ville Marit vært 21 år, men istedenfor å kunne klemme sin datter og gratulere henne med dagen, ja så må vårt vennepar gå til en grav og minnes Marit der.                                  Idag faller også dommen for han som tok livet hennes, jeg håper at det hvertfall er noe rettferdighet i den, og at straffen blir streng. Å ta et ungt liv, attpåtil en ung mors liv er utilgivelig og ubegripelig. Et normalt sinn vil aldri kunne forstå en slik handling.

Jeg bruker dette innlegget og denne dagen til ettertanke over de som ikke er lenger med oss, samtidig så sender jeg over gode tanker og klemmer til alle som sliter med en sorg i disse dager.