Klar for høsten!

Jeg fikk plass!!!! 

For de som nå lurer om om vettet har forlatt hodet mitt, så er jeg ennå (så vidt jeg vet) ved mine fulle fem. Jubelropet gjelder selvfølgelig det årlige puslespillet, innbæring av pelargonene og får man plass til alle eller ei ;)

Men alle fikk komme inn, ja nesten da. Noen har fått nytt hjem hos Margareth, en ny pellisvenninne som tok turen innom meg idag og fikk med seg noen planter hjem.

Resten fikk plass i lysthuset og nå er de alle klare for vinteropplag.

O`store lykke, ja det sier nå jeg!!

Man høster og høster!

September er jo måneden for innhøstning og foredling. Her i heimen går det i eplepaier, kaker og tomatoppskrifter av alle typer. Alt må prøves, for man har mengder å ta av her på bruket.’

Tomatblogg her jeg også laget, der legger jeg inn de tomatsortene jeg har hatt iår, og litt om de forskjellige typene. Frø høster jeg , de fleste er nemlig gamle frøekte sorter, så jeg er åpen for frøbytter hvis det er noen som kjenner for det :)

Her er hvertfall adr inn i tomatriket Lille Tomat.

Eplekos!

Idag har det vært “hette av” og “hette på” dag, regn og sol om hverandre, og man merker at høsten setter grepet sitt dag for dag. Da er det godt å kunne rusle i hagen, høste noen av mine gode, gamle Åkerøepler og trylle frem en eplekake med oppskrift brukt i generasjoner her i heimen.

Så nå dufter det eple, kanel og varm kakao i huset, og ute kan det bare regne og blåse, for inne er det bare kos å være, hvertfall akkurat nå :)

Kanskje de er lei gnålet mitt…

Ja, den tanken har faktisk slått meg når jeg kom på vårt lokale hagesenter, og hva hadde de ikke greid å trylle frem, jo nye pelargonservietter. HURRA!!!!

2 pakker ble sporenstreks handlet, men ved nærmere ettertanke så har jeg lurt på om de ble veldig lei av maset mitt om servietter med akkurat det motivet *ler* Nå kjenner jeg ei av jentene som jobber der, så imorgen den dag (håper hun jobber da) skal jeg ta turen og takker skikkelig for at de har klart å oppfylle ønske mitt. Såpass må man gjøre når man er så heldig :)

 

Hipp og hoya.

Neida, her er det ikke snakk om et nytt maritimt uttrykk. Nei, her er det snakk om Hoya, porselensplante på godt norsk. Disse hardføre og flotte stueplantene som tåler det meste, og som ikke minst passer så godt i den ene gamlestua mi.

De fleste av mine hoyaer har ikke navn, (dessverre) men jeg håper kanskje at noen kloke hoder der ute i nettverden kan hjelpe meg med navnene på noen av disse hoyaene. Drar dere kjennsel på noen så kom gjerne med forslag, alle navn mottaes med store takksigelser ;))

Denne (over) er Hoya Bella.

(over) Hoya Carnosa

Denne (over) er Hoya lancunosa

(over) Hoya shepherdii

Jeg er stadig på let etter flere hoyaer (kan det være en ØRLITEN dille på gang? ). Kanskje noen bloggvenner har en stilk de kan klippe av, hør av dere itilfelle, og undertegnede vil bli overlykkelig, og antagligvis rope HIPP OG HOYA!!!! Nye bytte- hoya-venner, det hadde jammen vært saker, yuhuuu…

Rydde=mentalhygiene.

Jupp, det mener herren og fruen i heimen. I god tid før sommeren bestemte vi at nå skal 2.etg i garasjen ryddes. 2 dødsbo etter foreldre har havnet der, man orker jo ofte ikke å kaste og rydde når man har mer enok med å sørge. Men nå fant vi ut at tiden var inne for en storaksjon på ryddefronten. Vi bestemte oss for rydding alà Hummelvold, alt skulle bæres ned i 1 etg, tanken var jo at man ikke gidder og bære formye opp igjen. Lurt, var herren og jeg skjønt enige om!

Som sagt så gjort, 2 uker ble satt av, og jammen ble det ryddet. 3 tilhengere gikk på fyllinga, 1 henger på loppis, 30 poser klær og div annet tekstil til Fretex. Noe ble gitt bort/solgt på Finn, og noe gikk til venner og bekjente som ville ha. PUH, DET var jammen godt.

Det er som man renser både hue og sjela, og kan endelig nyte de tingene man ønsker å ta vare på. Det ble noen minneskuffer, gamle foto, mine gamle hårlokker som mamma hadde tatt vare på fra jeg var liten jente. Mine første sko, herrens første cowboydrakt, i det hele tatt mye koselig vi kan ta frem hvis vi ønsker oss en tur ned memory lane… Derfor hevder jeg at rydding er mentalhygiene, det gjør like godt for sjelen og hodet, som for rommene. Igjen er det orden i garasjen, og det nytes i fulle drag!

 

Jeg har mistet en venn.

En både kjær og god venn, døde brått og brutalt av hjertesvikt, som lyn fra klar himmel.  Jeg vet at han alltid vil være rundt sine,i tankene og minnene.

Sorg er jo en prosess, en prosess hvor man skal igjennom sjokket , bearbeidelse ,så tilslutt takknemlighet over et levd liv og ikke minst at man har fått lov å kjenne personen.  Jeg vil minnes min venn i takknemlig, og jeg vil kjenne på at jeg har vært heldig som kan få lov å kalle meg hans venn.

Det skrives jo også så mye om familievold, og familietragedier også om dagen. Og et nært vennepar av oss opplevde vel alle foreldres mareritt at deres datter ble drept av sin tidligere kjæreste i februar iår. Idag ville Marit vært 21 år, men istedenfor å kunne klemme sin datter og gratulere henne med dagen, ja så må vårt vennepar gå til en grav og minnes Marit der.                                  Idag faller også dommen for han som tok livet hennes, jeg håper at det hvertfall er noe rettferdighet i den, og at straffen blir streng. Å ta et ungt liv, attpåtil en ung mors liv er utilgivelig og ubegripelig. Et normalt sinn vil aldri kunne forstå en slik handling.

Jeg bruker dette innlegget og denne dagen til ettertanke over de som ikke er lenger med oss, samtidig så sender jeg over gode tanker og klemmer til alle som sliter med en sorg i disse dager.