tirsdag 24. mars 2009

Sitronplanten min.

Jeg er en svoren pelargonsamler, og hvordan kan man bli så “gal”, vil noen si..?                 Hva er det med denne blomsten som fenger , ikke bare meg med mange, mange andre. Jeg vil tro at vi har alle vår historie bak “galskapen”, noen fordi det er så mange vakre farger, noen fordi det er tøffe planter, de tåler mye. Og noen er som meg, de har en helt egen grunn for “galskapen”

Min galskap startet med en gravolens, eller sitronplante , som jeg kalte den. Jeg kan huske at min mormor, som iår ville ha fylt 102 år, hadde en slik plante, sammen med mange andre “vanlige” zonalepelargoner. Jeg husker den deilige duften, og kunne snuse på den i mange gode stunder i barndommen. Mormor bodde på et småbruk, med trekkfulle vinduer, ja jeg tror t.o.m at det trakk tvers igjennom veggene. Det var vel ikke noe isoleringsforskrifter den gang ;) Men der i vinduspostene bodde altså pelargonene, lange og ranglete var zonalene, men “min” sitronplante, ja den var alltid tett og fin.

Den skulle være fin mot både fluer og annet utysker, dessuten var det vel den tidens luftfrisker.

Da min mormor døde i 1983 arvet min mamma sitronplanten. Den var en tøff plante, og var vel den eneste planten + noen kaktuser ,som overlevde en forflyttning fra trekkfulle vinduer, til tett leilighet. Og 20 år senere da min mamma døde, ja da ble planten min. Den hadde jo vært fornyet flere ganger. Det er jo det fine med denne planten, blir den stygg, så klipp toppen av den og lag nye, flotte planter. Også kan man kaste den gamle, hvis man ønsker.

For meg ble planten spesiell, det var jo noe levende som gikk i arv, og ikke minst hadde jeg så gode minner til duften. Og minner er jo viktig når man mister.

En gryende hageinteresse hadde også vokst frem i disse tider. Og i et hageblad leste jeg  at denne sitronplanten fantest i mange forskjellige dufter..ja det var t.o.m en pelargon. Selv det visste jeg ikke dengang. Undertegnede fikk “blod på tann”, og med lys og lykte ble det lett i blader og tilslutt internett. Og hva fant jeg? Jo, et levende miljø med andre som var intressert i samme planten, og ikke bare det, folk som hadde masse forskjellige typer, både med og uten duft. Det var som en åpenbaring.

Men tilbake til sitronplanten min. Den heter jo Gravolens, eller som svenskene kaller den Dr Westerlund hälsoblomma.                               Den har blitt oppkalt etter Dr Ernst Otto Theodor Westerlund (1839-1924) ,som hadde sin legepraksis i Enkjøping, Sverige.

Han mente at denne planten var helsefremmende, alle burde ha en i sin stue, ja aller helst på soverommet. Ikke minst var det viktig å ha den i sykerom, siden han mente at denne virket inn positivt på helbreden.  Han selv hadde alltid et eksemplar på sitt kontor, og kanskje han holdt seg friskere av den, hvem vet.

Men helsen har hvertfall ikke vondt av planter, det gir ofte ro i sinnet, og i dette tilfelle er det også en god opplevelse for nesen.

Dette er min lille historie om sitronplanten, Gravolens eller Dr Westerlund. Kanskje det er flere som nå tenker at dette er en plante å ha i sitt nærvær. Kanskje den godeste legen hadde rett i sine teorier, hvem vet..;)

Gravolens

9 kommentarer:

i et lite rødt hus sa...

Så artig lesing, og helt klart en plante jeg kunne tenke meg. Men hvor henvender jeg meg for å kjøpt en slik?

Lene fra Lillehammer sa...

Å, det var en rørende historie altså, jeg kan ikke si noe annet Elisabeth!

Røsslyng sa...

Så koselig å høre historien om arveplanten og hvordan denne "galskapen" din startet

Ellea sa...

Å sånn en deilig histore om hvordan pellisgalskapen startet:-) Vi har vel alle våre historier.

og du.......besøk i lysthuset står veldig høyt på ønskelista, men sist var jeg bare en snartur innom Oslo. Egentlig for å gå på IKEA men så var det jo sånn en grei anledning til et planlagt stiklingbytte hos Wenche.

mormorg sa...

Jag kallar denna sort
Graveolens eller Rosengeranium ;-)

Vad trevligt att få läsa D i n historia om " citronpelargonen ".

line sa...

Så hyggelig historie, er koselig å ta vare på de gode minnene på denne måten!

heidi sa...

Så koselig historien din er Elisabeth! Det er ingenting som kan trigge minner og hukommelse som dufter. ;O)

chatrine sa...

Heihei!
Koselig lesning:)
Å jeg er bare imponert over alle pelargoniene dine i lysthuset... herligheten!!! Fantastisk!

Klem, klem
Chatrine

Spessartin sa...

Jag har en doftpelarogn som heter "pelargonum graveolens" med undernamnet Fair Ellen Balsam. Är Graveolens bara en benämning för en doftpelargon? Vad tror du?