mandag 31. oktober 2011

Er en størrelse en størrelse..??

Jeg er jo en enfoldig sjel, jeg har alltid trodd at en kles størrelse er en kles størrelse, men nå ser det jaggu ut til at man tar feil.Forbauset smilefjes

Det er liksom ikke grenser for hvor stor variasjon over samme kles størrelse man kan finne. Jeg bl.a. kan variere over 2-3 størrelser jeg, det er på en måte helt umulig å finne en genser uten at man MÅ prøve den.

Og prøverommene vet vi jo alle er et favorittsted når gardinene selvsagt ikke dekker, rommene er små, lyset er grelt og spotlightene steker ned i de bitte små rommene så man lurer på om det var en sauna man gikk inn i. Hjelpe meg hvis man har tenkt å kjøpe mye klær også, da må alt prøves. En størrelse er nemlig ikke nødvendigvis samme størrelse i en annen genser, eller bukse. Forskjellen kan være enorm.

Og hvorfor blir klesstørrelsene mindre og mindre for hvert år? Neida, det er ikke jeg som blir større og større, jeg har vurdert dette og spurt “herr vekt” som har slått fast at fettet er akkurat like tungt i år som i fjor (og forrige år også) Nei, det er faktisk størrelsene som “krymper”.

Dette ble faktisk hviskende bekreftet av en vennlig og forståelsesfull dame i en av våre mange kjedebutikker da jeg i et anfall i harnisk fikk sagt hva jeg mente om både prøverom, gensere som ikke passet og muligens noen politiske fraspark også. Hun kunne lavmeldt fortelle at undertegnede faktisk hadde rett, størrelsene hadde endret seg, og de hadde ikke vokst, for å si det slik. De krympet!

Så jeg sender mine store takknemlige tanker til de som designer disse klærne, det er godt at de gjør en så god jobb for at vi kvinner skal få enda dårligere selvtillit i prøverommet. Men jeg kjemper imot og tar frem den gamle Adelsteen genseren i str 38 fra 1993, og jaggu passer den ennå!

Konklusjonen, noe var faktisk bedre før i tiden, hvertfall når det kommer til klesstørrelsene!Vampyrflaggermus

søndag 30. oktober 2011

Dårlig tid?

Jeg er jo en av de som ofte rusler på butikken rundt 9-10 tiden på formiddagen. Ofte med all verdens tid, nyter litt fuglesang og kanskje rett og slett bare livet. På butikken er det stort sett ikke all verdens mennesker på denne tiden, men et lite utvalg av noen pensjonister, småbarnsmammaer med sin små håpefulle og ikke minst arbeidene håndverkere innom for å kjøpe sin lunsj.

Og det hersker nesten alltid fred og harmoni til man ankommer kassen. Ofte så er mye av betjeningen opptatt med vareoppfylling og sortering på disse tidlige morgentimer, og dermed så skjer det at det kun er en som sitter i kassen for å ekspedere kunder. Og dermed så blir det noen ganger litt kø. Når jeg skriver litt kø, så mener jeg litt kø. 2-3 mennesker med lite i sine handlevogner, og jeg tenker at dette går jo fort uansett. Det tenker somregel både håndverkerne med varmmatbegere i sin hånd, og ikke minst småbarnsforeldre med små ynglinger ofte ropene i sine kjøretøy.

Men hvem er det som ikke har tid, mon tro? Jo, det er pensjonistene. De starter å rope på betjeningen før de ankommer køen. Og der går det som “hakk i plata” til det evt. kommer en til i kassen.

Hvis det derimot ikke gjør det, ja da er det livsfarlig å være den som står foran denne meget aggressive personen i køen Jeg har fristet skjebnene noen ganger og har fått stempelmerke av vedkommendes handlevogn stemplet langt inn i skinken. Og det er som regel ikke én lett dytt heller, det er nærmest en konstant trykking uansett om man snur seg og tittet på vedkommende eller ei. Det er ingen tvil, her skal vi frem, Nitimen skal nemlig rekkes uansett hvor mange skinker vi skal stemple i.

Neida, jeg smiler nok mere av dette enn jeg blir sur. Det er fasinerende med mennesker som blir så opptatt av sitt eget at de ikke tar tiden til å se rundt seg, smile, hilse og bare nyte dagen og øyeblikket. Men jeg får jo noen innspill til noen skriblerier her, så noe godt kommer det jo ut av dyttingen *ler*clip_image002

Og til slutt må jeg ile til for ikke å få alle pensjonistene på min hals, at dette gjelder sikkert bare en bitte liten prosentdel av dere. Det er bare det at den bittelille prosentdelen både høres og kjennes så godt på kroppen clip_image002[4].

Statusoppdateringer og forgiftet sagflis…..

Jeg vil atter tilbake til sosiale medier og da facebook spesielt. Jeg forundres stadig over statusoppdateringer, og særlig alle som deler meldingene som går som farsotter over vennelistene .

For 1 uke siden var det forgiftet sagflis som gikk som dominobrikker rundt i statusfeltet.Noen skulle ja lagt ut forgiftet sagflis i Oslos gater, og fler og fler hunder ble angivligvis syke. Fler og fler kopierte og det var ikke grenser til opphisselse..ja sågar hadde 2 hunder dødd av sagflisen tilslutt.Sannheten var at flisen hadde blitt lagt ut som sporing for en eller annen klubb, veldig uskyldig, og overhodet ikke det minste farlig..

Disse “humoristene” som skaper disse farsottene, jeg antar at de ler brokk på seg bak en eller annen skjerm. Jo, det er dårlig humor, men verden og tydligvis folk på FB vil bedras, og jeg spør meg stadig om det ville være litt lurt å være litt kritisk til hva man velger å dele i sine statusfelt.Utenomjordisk

lørdag 29. oktober 2011

Livsfarlig…

Det er ikke grenser for hva som er livsfarlig, ja man kan bare kjøpe Dagbladet en hvilken som helst dag så skriker farene mot deg. Jeg undres over om kanskje faren ligger i dette å lese om farene jeg da, men så er jeg muligens en noe naiv livsnyter. Men farene varierer, uke 24 kan sjokolade være livsfarlig, uke 26 så kan det derimot være sunt, ja sågar nesten som en lykkepille.

Men ikveld leser jeg at en professor i Bergen mener det er livsfarlig å stille klokka til vinter/sommertid. Ja, så nå er dere herved advart! Har dere livet kjært får dere tvilholde på urviserne og ignorere at resten av verden nå går mot vintertid! Ædda-bædda

Bloggsperre..??

Her jeg fått bloggsperre? Hva i all verden skjer når jeg ikke har noe å melde..? Jeg har liksom ikke noe fra hagen det er verd å se på fortiden, ikke lager jeg noe…ja hva i all verden skal man blogge for da?

Vel, så tenker jeg litt da (det hender nemlig), for MÅ man egentlig bare fylle bloggen sin med alle sine prosjekter ikledd vakre illustrerende bilder?

Neeei, fanken heller jeg tror jeg skal fylle litt på med rett og slett intetsigende snakk, tankespinn og luftige verbale svev. Det er en vinteraktivitet man kan leve med, trur eg.

Idag har jeg gublet over denne “liker” knappen på facebook..ja for det er jo ufattelig hva folk liker. Idag f.eks leste jeg at en var overkjørt av egen bil på en kjøpesenter nær meg. Lokalavisen hadde selvsagt lagt inn en liten link til saken på FB, og jammen er det folk som liker at folk blir overkjørt. Hele 4 stk klarer å trykke “liker” knappen, og jeg må småhumrende innrømme at det er ikke grenser for hva vi kan kalle folkeforlystelse fortiden.

Kom å se mann kjøre over seg selv, billettpris kr 80. Kanskje jeg burde hatt en “liker” knapp på bloggen også. *grubler videre* Smilefjes som blunker

mandag 10. oktober 2011

Selv en hagegnom må pynte seg (innimellom)

Det er jo aldri feil med noe stilig i øra, for de som er lekene av seg (som meg) så blir det ofte noe av dette. Sånn er det når man er heldig å ha en datter som lager ørepynt og halspynt med silkeleire Smilefjes som blunker.

2011-10-10 Victorias øredobbler2011-10-10 Victorias øredobbler1

søndag 9. oktober 2011

Og SÅ kom kulda….

Den siste uken har jeg båret…båret og båret pelargonium selvsagt. Når hele planteflokken skal inn til vinterforvaring, ja da blir det bæring i endel dager. Heldigvis var det nye drivhuset jeg fikk i våres kommet opp og på plass, så i vinter skal de være der istedenfor i lysthuset. Det nye drivhuset er termoplanter, og det hjelper mye på vinterkulde. Dessuten har jeg selvsagt isolert det også med skikkelig bobleplast. Så nå kan jeg gå vinteren i møte, kanskje med litt mindre strømregning…slett ikke dumt Smilefjes som blunker

Når jeg ser på gradestokken i kveld er jeg hvertall glad for at plantene er inne, og det er faktisk litt godt nå å si at hagesesongen 2011 er over. Nå skal en hagesjel hvile seg litt, så våkner hun nok opp i januar igjen , det er noe med lukten av jord, tanken på frø og forventningen til vår og sommer. Slår aldri feil det..

Men det nesten 15 kvm store drivhuset er det nå fullt, en liten oase for en plantegal som meg. Her skal jeg få min lille solterapi iløpet av vinteren Smilefjes som blunker

Drivhuset klar for vinter 003Drivhuset klar for vinter 010Drivhuset klar for vinter 029Drivhuset klar for vinter 030

søndag 2. oktober 2011

Noen ganger er det deilig å bade…..

Det synes hvertfall Otto papegøye som stadig vil hoppe i badebollen i vasken på kjøkkenet. Det flakses og nytes, og fjærene blir igjen blanke og rene.

blogg 11 007blogg 11 008blogg 11 009blogg 11 011blogg 11 014

Og etterpå passer det jo godt å rydde litt i papirinnsamlingen, det er jo en skikkelig papegøyejobb! Smilefjes som blunker

blogg 11 015